Tunbalderbrå
Lepidotheca suaveolens
Ukjent risiko
Utslagsgivende kriterier: Rd(iii)
Vurdering
Tunbalderbrå er en ettårig urt som ble sådd ut i Botanisk hage i Oslo i 1850 og som i 1862 ble funnet forvillet. I 1880-årene kom den inn med ballast til flere havner på sørkysten. På 140-150 år har den spredt seg til mesteparten av landet, fra lavlandet til seterregionen, av og til også til lavalpin sone (1220 moh. i Ulvik, Hordland). Den er blitt et vanlig ugras, som særlig vokser på åpen, hardpakket, mager mark, dvs. på steder der den konkurrerer med få hjemlige arter og svært få "verdifulle" arter. Av og til finnes den i naturlige habitater, som tangvoller, men spiller der liten rolle. Trass i at tunbalderbrå er vidt utbredt og vanlig, vurderes den til å ha liten negativ virkning på det biologiske mangfoldet. Den kan imidlertid være et brysomt ugras i jordbrukssammenheng, hager og grøntanlegg.
Vurderingsgrunnlag
- Livsmiljø
- Spredningsvei
- Vektorkoder
- med transportmiddel
fra botaniske hager
fra privatpersoners aktivitet - Først observert
- 1850-1899
- Opprinnelsesområde
- Amerika
Artsinformasjon
- Artsgruppe
- Karplanter
- Habitat
- åker
beitemark
vegkant
åkerkant
skrotemark
sand- og grustak
tørr
fuktig
lavt kalkinnhold (ph < 4,0)
middels kalkinnhold (ph 4,0-5,0)
høyt kalkinnhold (ph > 5,0)
mye tråkkslitasje
lavland (under skoggrensa); driftvoll - Kan reprodusere i norsk natur
- Ja
- Kan det dokumenteres at arten ikke har negative effekter på stedegent biologisk mangfold
- Vet ikke
- Er arten potensiell vektor for parasitter og sykdommer som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold
- Vet ikke
Bestandsfakta
- Forekomst ved vurderingstidspunkt
- Bestandsvekst
- Liten
- Arealvekst
- Liten
- Bestandsvekst
- Liten
- Arealvekst
- Liten
Kilder
Litteratur
- Holmboe, J 1900. Nogle ugræsplanters indvandring i Norge Nyt magazin for naturvidenskaberne 38: 9-262
- Korsmo, E 1925. Ugress i nutidens jordbruk Cappelens forlag, Oslo : 694 s.