Fremmedartsvurdering 2007

Villsvin Sus scrofa

Ukjent risiko

Utslagsgivende kriterier: Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii)

Vurdering

Villsvin fantes tidligere i store deler av Europa, og går vi noen tusen år tilbake levde arten også i Norge. Arten er flere ganger forsøkt gjeninnført til Norge. I 1886 ble et par fra den zoologiske hagen i Berlin innført til godseier Hanneborgs eiendom i Høland. Innenfor et inngjerdet område på 15 mål formerte dyrene seg kraftig, og på 1890-tallet, da bestanden var på sitt største, var det ca. 30 dyr til tross for at det enkelte år ble skutt 10–12 individer. Dyrene døde ikke ut av seg selv, men de siste to individene ble skutt i 1904. I Finland ble villsvin registrert i 1956, og arten har siden spredt seg nordover og kolonisert det meste av landet nord til Bottenvika. I Sverige forsvant villsvinet på slutten av 1600-tallet pga. jakt, men ble gjeninnført som jaktobjekt for kongen på Øland i 1723. Også denne bestanden ble skutt ut omkring 1770. Utsettinger og rømninger av farmdyr i Sør-Sverige førte til etablering av bestander i blant annet Skåne, og dyr som rømte i 1976 etablerte en fast bestand i Stockholms län. I 1980 bestemte Riksdagen at denne skulle få leve for forskningsformål, men vedtok allerede i 1988 å definere arten som innfødt. Bestanden har de siste 20–25 årene økt kraftig og i 2004 ble det felt 18 000 villsvin av en antatt bestand på ca. 50 000. Spredningen nordover har gått sakte, men dyr er blant annet skutt ved Strömstad i Nordre Bohuslän nær norskegrensa, og observasjoner er gjort i Søndre Idd, Fetsund og andre steder i Østfold, Akershus og Hedmark. Villsvinoppdrett foregår i dag både i Norge, Sverige og Finland. Oppdrettsdyrene ser ut som villformer, men er i de fleste tilfeller oppblandet med gris. Det er avslørt flere tilfeller av ulovlige villsvinoppdrett i Norge, og myndighetene har i enkelte tilfeller gått til tvangsslakting. Villsvin kan gjøre betydelig skade i jordbruksområder hvor det dyrkes poteter og andre rotfrukter og grønnsaker.

Vurderingsgrunnlag

Livsmiljø
Spredningsvei
Sekundær spredning fra naboland
Vektorkoder
sekundær spredning fra naboland
Først observert
1850-1899
Opprinnelsesområde
Afrika

Artsinformasjon

Artsgruppe
Pattedyr
Habitat
lauvskog
blandingskog (<75% dominans av lauv- eller barskog); kulturlandskap med trær
kultureng
kantkratt
Kan reprodusere i norsk natur
Ja
Utdødd i Norge
Nei
Kan det dokumenteres at arten ikke har negative effekter på stedegent biologisk mangfold
Nei
Er arten potensiell vektor for parasitter og sykdommer som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold
Vet ikke

Bestandsfakta

Forekomst ved vurderingstidspunkt
Antatt utbredelse og vekst siste tiår
Bestandsvekst
Vet ikke
Arealvekst
Liten
Antatt utbredelse og vekst neste tiår
Bestandsvekst
Vet ikke
Arealvekst
Vet ikke

Kilder

Litteratur

  • Bevanger, K. & Ree, V. 1994. Fugler og pattedyr NINA Utredning 62: 74-120
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget :
  • Collett, R 1911. Norges pattedyr Aschehoug & Co., Kristiania :
  • Haga, A 1982. Vil villsvinet innvadere Østfold? Natur i Østfold 1: 60-61
  • Hanström, B. 1963. Djurens värld. Däggdjur 2 Förlagshuset Norden, Malmö :
  • Hardeng, G 1994. Atlasprosjekt for pattedyr Natur i Østfold 9:
  • Ihlebæk, J.H 1994. Farlig villsvin på villspor Verdens gang 8.6: 20
  • Lemel, J. 1999. Populationstilväxt, dynamik och spredning hos vildsvinet, Sus scrofa, i mellersta Sverige Slutrapport. Forskningsavdelingen, Svenska Jägaref : 1-40

Nettsteder