Europas minste øyenstikker, og en av de mest truede. Den spinkle, metallgrønne vannymfen er ennå ikke funnet i Norge.

Størrelse

Kroppslengde 22–25 mm, vingespenn 25–30 mm.

Kjennetegn

Hann av Nehalennia speciosa. Europas minste vannymfe er foreløpig ikke funnet i Norge men forekommer i våre naboland. Arten er usedvanlig slank, med metallgrønn kropp og meget korte vinger. Tre gode kjennetegn er den lyse streken i bakhodet, de små lyse vingemerkene og bakkroppsspissens lyse tegning.

Europas minste øyenstikkerart. Bakkroppen er meget slank og noe utvidet bakerst. Vingene er meget korte, og vingemerket kort og hvitt. Begge kjønn har mørk metallgrønn ryggside og lyse, vanligvis blå sidetegninger. Hodet har en smal lys tverrstrek i nakken. De tre bakerste bakkroppsleddene har en karakteristisk lys tegning flankert med metallgrønt på de to fremre leddene.

Forvekslingsarter

Kan muligens forveksles med små individer av Lestes og Ischnura, men skilles sikkert fra disse på den lyse nakkestreken, de små hvite vingemerkene og den karakteristiske tegningen på bakkroppsspissen.

Totalutbredelse

Finnes sørøst i Sverige og i sørlige Finland. Én lokalitet i Danmark (oppdaget så seint som 1990). Finnes i Mellom- og Øst-Europa, og videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan. I tilbakegang flere steder i Europa.

Utbredelse i Norge

Ikke påvist i Norge.

Levested og økologi

Kravstor med tanke på vegetasjonsdekning. Artens svenske lokaliteter er kalkrike, men i Danmark er den påvist også i surt og næringsfattig vann. Nymfen blir 12–13 mm. Den lever blant vegetasjonen og kan være vanskelig å oppdaget. Lite er kjent om artens økologi.

Flyvetid

Slutten av mai til slutten av juni. Noen kilder oppgir at den flyr til august/september.