En stor blåvannymfe som er utbredt og vanlig i det meste av landet.

Størrelse

Kroppslengde 30–33 mm, vingespenn 36–40 mm.

Kjennetegn

Hann av innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum. Arten er en av våre vanligste blåvannymfer. Den ligner på artene i slekten Coenagrion men kan skilles fra disse på at brystet mangler en svart tapp på siden.

Innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum i paring. Hunnen på bildet (nederst) har tallrike foretiske midd på undersiden av bakkroppen. Disse middene livnærer seg ikke av verten, men bruker henne som transportmiddel.

Hannen har blå øyne, brede blå skulderlinjer og overveiende blå bakkropp med sorte bånd. Andre bakkroppsledd har et soppformet, svart merke. Tredje bakkroppsledd er kun svart i bakre tredjedel. Den klart blåeste av de norske vannymfene. Hunnen opptrer i en gulgrønn og en blå form, begge med svarte, torpedolignende tegninger på bakkroppsleddene. For øvrig er det en viss fargevariasjon, og mens hannene blir gråere ved lavere temperaturer, blir hunnene brunere med alderen.

Forvekslingsarter

Ligner artene i slekten Coenagrion, men brystets sider har bare én tydelig svart strektegning i motsetning til Coenagrion-artenes to streker. Hannen kan i tillegg kjennes på formen på tegningen på andre bakkroppsledd, og hunnen kan skilles fra Coenagrion-hunner på at hun har en tydelig torn bakerst på undersiden av 8. bakkroppsledd. Dette trekket deles med hunnene i slekten Ischnura, men disse har nesten helsvart bakkropp.

Totalutbredelse

Vanlig i hele Europa. En av verdens mest utbredte og vanlige vannymfer.

Utbredelse i Norge

Utbredt i hele Norge, men mindre vanlig i lavlandet på Sør- og Østlandet.

Levested og økologi

Foretrekker stillestående vann med åpen vannoverflate, fra større tjern og vann til innsjøer. Nymfen blir 20–26 mm. Den lever i vegetasjonsbeltet og overvintrer på bunnen. Utviklingen er 1–3 årig.

Flyvetid

Sent i mai til september, med tyngdepunkt i juni og juli.