Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.

Kjennetegn

Blomstene er mørkt gule og glinsende. Bekkeblom blomstrer tidlig om våren.

15–30. Saftig stengel. Hjerteforma, mørkegrønne og blanke blad. Noen få store og mørkt gule blomster.

Kan forveksles med: vårkål, men den har mindre og ikke så glinsende, mørkegrønne blader.

Blomstrings­tid

April–juni.

Voksested

På fuktig mark. I beite- og slåttemarker, strender, sumpskog, grøfter og bekkekanter (åpne eller med vier og gråor). Vokser også i gjødsla eng. Øker gjerne i mengde de første 10–15 årene etter opphørt drift og reduseres først når gjengroinga har kommet langt (etter 25–35 år). Trives best ved beiting, men også ved slått.

Utbredelse i Midt-Norge

Hele regionen.

Dialektnavn

Bekkeblom, bekkjeblom (NT), soleihov (MR), bekkjesoleie (Surnadal, Osen, Rennebu, Singsås, Grong, Harran, Sparbu), vasssoleie (Rindal, Brekken, Budal, Meldal, Selbu, Tydal, Høylandet, Meråker, Snåsa, Vikna), evjesoleie (Ørsta), storsoløy (Nordli, Sørli), smørgås (Bjugn), hesteblom (Haram), bekkegull (Budal), vassblomst(er) (Nordli).

Tradisjonell bruk

At full blomstring var tegn på at kuene kunne slippes på beite, var vanlig å si mange steder (Volda, Ørsta), eller ”da kunne man slippe sauene” (Verdal). ”Fra da av skulle kuene gjetes for ikke å komme inn på innmark” (Åfjord). ”Disse blomstene ble regnet som merke på at en kunne begynne å melke tre ganger hver dag” (Trøndelag). ”I Trøndelag sikter navnene trimeltgull og kjørheimblom til at disse blomstene ble regnet som merke på at en kunne begynne å melke tre ganger hver dag”. ”Dem melka 3 gong om dag om sommar’n før i tid’n elles va’e berre 2 gong. Når dem bynt å melk 3 gong, so plokka dem tremelt og la ni stavbøtta for å få mykjy melk” (Kvam, Malm, NT).

Forvekslingsarter