Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.

Kjennetegn

5–30 cm. Vokser i tuer. Tettblada stengel med saftige blad. Guloransje blomster, oftest på egne hann- og hoplanter.

Blomstrings­tid

Juni–juli.

Voksested

I beitemark, og i naturlig åpne områder som bekkekanter, berg, berghyller, snøleier, grusmark og rasmark. I seterregionen er den gjerne planta på torvtak. Sau kan velge ut rosenrot ved beiting slik at den blir nedbeita, men ellers trives arten i beitemark hvis det ikke gjødsles.

Utbredelse i Midt-Norge

Vanlig i hele regionen, både i lavlandet og i fjellet.

Dialektnavn

Hårvokster (Oppdal, Fræna, Halsa, Surnadal, Ålvundeid, Roan, Meråker), hårvekster (Stjørna), feitbokk (Namdalseid, Sørli), bergbruse/berjebruse (Hemne, Surnadal), takbruse (Rindal, Surnadal), takkrans (Meldal), huskall (Nordli), bergkrans (Oppdal), fjellkrans (Soknedal), systerrot (Syvde), systegras/systregras (Volda, Ørsta), longrot (Hølonda, Singsås, Ålen), kalvdans (Vikna).

Tradisjonell bruk

Ble planta på torvtak (MR, ST, NT), for å verne mot brann (Harran, Inderøy), og mot lyn (Surnadal, Ålen). ”Var stundom teken heim og planta i hagar eller på hustak” (Syvde). ”Ofte plantet til stas på burstaket og stugutak” (Meldal), ”De satte den ofte på torvtaket fordi den stod grønn selv i værste tørke” (Oppdal). ”Ble plantet på setertaket over inngangsdøren, uten bestemt hensikt” (Meråker). Avkok av rota til hårvask (Fræna), ”låg brukt for å få håret til å vokse” (Ålvundeid), ”til hestemedisin” (Hølonda). Rosenrot var ute i øydistriktene ansett som et godt krøterfor: ”samlet i fangevis av kalvdans og kastet til kalvene som mat i sommertiden” (Vikna).