Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.

Kjennetegn

De gule blomstene er ofte litt rødfarga.

10–30 cm. Krypende til oppreist stengel med små blågrønne blad. Blad med to par småblad som står mot hverandre og med et endesmåblad i spissen. Gule blomster som ofte er litt rødfarga.

Kan forveksles med: rundskolm (rundbelg).

Blomstrings­tid

Juni–juli.

Voksested

I beite- og slåttemark, tørrbakker, veikanter, lyngheier, strandberg og strandenger. Kan også forekomme i gjødsla eng. Går sterkt tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved beiting eller ved sein slått, samt ingen gjødsling.

Utbredelse i Midt-Norge

Vanlig i kyst- og dalstrøkene i hele regionen.

Dialektnavn

Tel’litong/tell’litong (MR, ST, NT). Første ledd i navnet kan også lyde tirel-, teril-, terrel-, terril- (Møre og Trøndelag), tirli- (MR), terretong (Stadsbygd), tirritong (Frol), territong (Leksvik), tel’litom (Straumsnes, Hølonda, N-Frøya, Meråker, Mosvik), hånnåkam (Selbu), Jomfru Maria gullsko, Maria gullsko, gullsko (MR, ST, NT).

Tradisjonell bruk

Tiriltunge var med blant de blomstene som hørte til i en ”jonsokkrans” og i ”brurakrans”. Ble brukt som kalenderplante: ”Då blomane på tiriltunge tok til å visne, skulle ein ta til å slå” (Sykkylven). ”Blomstene ble tørket og ekstrahert med brennevin, som ble drukket som medisin” (Stjørna). ”Rota av tiriltunge koka og gjeve kyrne for rødsott, blod i urinen” (N-Aukra).

Forvekslingsarter