Naturlig gjødsling forekommer først og fremst i natur med svært høy tetthet av fugl, slik som i hovedtypene fugleberg og fuglefjell-eng. Men også i annen natur, som for eksempel mosetundra, kan artssammensetningen ha svakt eller moderat preg av naturlig gjødsling.

I noen grad kan også ekskrementer fra andre dyrearter, som for eksempel stasjonære reinsdyrstammer på Svalbard, resultere i lokal variasjon i artssammensetning relatert til gjødslingsintensitet. Uavhengig av hvilken dyregruppe som forårsaker gjødningseffekten, gjenspeiler naturlig gjødsling (NG) variasjon i totalkonsentrasjonene av nitrogen og fosfor i jordsmonnet, som er mer eller mindre uavhengig av «normal» variasjon i mineralnæringstilgang, som kommer til uttrykk langs kalkinnhold (KA). I natur som ikke er påvirket av fuglegjødsling samvarierer imidlertid nitrogen og fosfor (sterkt) med substratets generelle mineralnæringsinnhold (kalkinnholdet). Naturlig gjødsling (NG) må ikke forveksles med tilstandsvariabelen eutrofieringstilstand (EU) som adresserer menneskebetinget variasjon i nitrogentilførsel, ved langtransporter eller fra lokal forurensning, som er en viktig kilde til variasjon i artssammensetning i en rekke natursystemer innenfor natursystem-hovedtypegruppene fastmarkssystemer, våtmarkssystemer og ferskvannssystemer.

Til grunn for basistrinninndelingen av naturlig gjødsling (NG) er lagt at dette er en gradient som ender i et artsuttynningsintervall, at artsuttynningsintervallets nedre endetrinn er NG∙b, og at gradientens naturlige øvre endetrinn NG∙¤er der disruptivt miljøstress forhindrer en stabil artssammensetning. I henhold til retningslinjene for basistrinndeling av artsuttynningsgradienter (se NiN[2]AR2, kapittel B2i), skal da erosjonsutsatthet (ER) deles i seks basistrinn.

Kunnskapsbehov: 

  • Det er behov for kunnskap om variasjon i gradientlengde langs naturlig gjødsling (NG) i ulike systemer.
  • Det er behov for generaliserte artslistedatasett som viser arters fordeling langs naturlig gjødsling (NG).

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser:

Til grunn for inndelingen i basistrinn har jeg lagt et tilsvarende resonnement som for trinndelingen av langsom primær suksesjon (LA), som er delt i 0+6 basistrinn ut fra antakelsen om at det langs miljøgradienten ikke bare finner sted en artsuttynning, men at det ved moderat påvirkning fra naturlig gjødsling er dominans av arter som har sitt optimum ved denne gjødslingsintensiteten.

Basistrinn