Varigheten av snødekke på marka, som er betinget av samvirkning mellom regionale og lokale topografiske forhold og sterke vinders omfordeling av snøen, bestemmer vekstsesongens lengde. Tida som står til artenes disposisjon for å gjennomføre sin livssyklus er en av de variablene som sterkest styrer og begrenser artenes lokale utbredelse i fjellet.

Alle arter har en toleransegrense overfor langvarig snødekke (Resvoll 1917, Gjærevoll 1956, Dahl 1957). Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (SV) er derfor den viktigste forklaringsvariabelen for variasjon i artssammensetning i snøleier (Odland 2005, Odland & Munkejord 2008a, 2008b).

Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (SV) er en typisk lokal kompleks miljøvariabel, som framviser variasjon på skalaer ned til under 10 m i terreng med stor topografisk variasjon på fin skala. Men snødekkevarigheten varierer også på regional skala; vekstsesonglengden avtar mot nord og mot høyden [variasjon langs bioklimatiske soner (BS)]. Det er også en tendens til at snødekkets mengde og varighet øker med økende høyde over havet inntil punktet der sterk vindvirkning, bratt terreng og overvekt av konvekse terrengformer gjør snødekket ustabilt over store områder. Det er derfor en tendens til at snøleiearealet, og betydningen av snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (SV) for naturvariasjonen, øker fra nordboreal bioklimatisk sone via lavalpin sone (LA) til mellomalpin sone (MA). Likeledes øker snøleiearealet mot fra kontinentale til oseaniske (mer snørike) bioklimatiske seksjoner (BS).

Kunnskapsbehov

  • Det er behov for mer kunnskap om samvariasjonsmønstre mellom viktige miljøvariabler, inkludert jordstabilitet, jordfuktighet og snødekkevarighet.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

Basistrinninndelingen tar utgangspunkt i gradientlengdeberegninger basert på generaliserte artslistedatasett B11, se NiN-artikkel 2 kapittel B11.

Informasjonen om forkorting av vekstsesong er omtrentlig, basert på informasjon i Odland & Munkejord (2008a).

Basistrinn