Forklaring på ord brukt i Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.

Artsmangfold

Mangfoldet av arter. I denne sammenheng vanligvis brukt om mangfoldet av plantearter.

Beitehage (hagemark)

Lysåpen, tresatt kulturmarkstype med grasrikt feltsjikt, tradisjonelt brukt til beite, ofte med jevnlig høsting av tresjiktet til fôr og/eller trevirke.

Beitemark

Område brukt til beite for husdyr.

Beiteplante

Planter som foretrekkes av beitende husdyr på grunn av god næringsverdi og/eller smakelighet.

Dunhåra

Har korte myke hår.

Eng

Vegetasjon som er dominert av gras og urter. Opprinnelig betydde eng slåttemark.

Feltsjikt

Vegetasjonssjikt av gras, urter og forvedede arter som er lavere enn 30 cm, for eksempel lyng.

Halvgras

Graslignende planter som starr, sivaks m.v.

Hei

Et åpent landområde (uten skog) der feltsjiktet er dominert av lyng og stive gras.

Indikatorart

Art med kjente (vanligvis snevre) toleransegrenser for en bestemt miljøfaktor.

Innmark

Mark som lå nærmest gården, og som var inngjerdet for å beskytte marka mot beitende dyr. I dag definerer vi ofte innmark som mark som har vært gjødsla, pløyd, grøfta osv. for å øke produksjonen.

Jordsmonn

Den delen av jorda som er påvirka av plantenes røtter og andre organismer. Det er derfra plantene henter det meste av næringsstoffene sine.

Kalkkrevende art

Arter som er knytta til kalkholdig/baserikt jordsmonn.

Kjøl

Området omkring midtnerven på et blad som er folda sammen.

Klima

De gjennomsnittlige værforholdene på et sted.

Kronblad

De blomsterbladene som vanligvis er farga.

Kultureng

Fulldyrket eng, pløyd, gjødsla og isådd.

Kulturlandskap

Landskap der mennesker har satt spor, brukes ofte om landskap som er forma av tradisjonell jordbruksdrift.

Kulturmark

Arealer som er prega av jordbruksdrift, men som domineres av viltvoksende plantearter.

Kystlynghei

Røsslyngdominert hei langs kysten som er skapt gjennom avskoging, lyngsviing, helårsbeiting av husdyr og lyngslått.

Landskap

Et mer eller mindre naturlig avgrenset areal som består av ulike naturtyper betinget av landform, naturgitte forutsetninger og kulturpåvirkning.

Lauveng

Lysåpen, tresatt slåttemark forma ved omfattende og spesialisert utnytting med sein slått samt vår- og/eller høstbeite og lauving (høsting av tresjiktet vanligvis ved styving).

Leppe

Et bredt og flatt kronblad, landingsplass for insekt.

Naturbeitemark

Brukes her om arealer som brukes til beiting, men som ikke blir slått, gjødsla, pløyd eller tilsådd (=seminaturlig beitemark, naturbeite).

Problemart

Brukes ofte om arter som er uønska i kulturmark. Disse plantene vokser raskt og undertrykker eller hemmer andre planter (som ikke vokser så raskt) i å utvikle seg.

Restaurering

Tilbakeføring av gjengrodd kulturmark til den tilstanden den hadde da den var i tradisjonell bruk. Brukes også om kulturminner.

Rosett

Bladene nederst på stengelen står tett samlet.

Rødliste

En rødlistvurdering er en faglig vurdering av risikoen for at arter skal dø ut eller at naturtyper skal forsvinne. Arter og naturtyper som kan dø ut eller allerede har dødd ut/forsvunnet fra landet, havner på Rødlista.

Skjøtsel

Aktive tiltak som en gjennomfører for å opprettholde en ønsket tilstand i et område, for eksempel slått og beiting.

Slåttemark

Brukes her om arealer som blir regelmessig slått, men ikke pløyd, tilsådd eller nevneverdig gjødsla (=seminaturlig slåttemark, natureng).

Slåttemyr

Område med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv, og som har blitt utnytta gjennom slått i generasjoner.

Snøleie

Et område i fjellet der snøen ligger lenge utover sommeren, og der vegetasjonen er tilpassa en kort vekstsesong.

Spore

En nektarspore hos planter med insektpollinering. Brukes også om formeringsenheten hos sporeplanter (for eksempel bregner, marinøkler og kråkefotplanter).

Styving (lauving, naving, logging)

Tilbakeskjæring av greiner og forming av høstingstrær (styvingstrær) for å få høg produksjon av unge kvister for høsting av lauv, ris, beit eller skav til husdyrfôr eller til emneved, bastproduksjon og lignende.

Utmark

Tradisjonelt brukt om arealer som lå utenfor gjerdet omkring innmarka. Brukes i dag om arealer som ikke har vært systematisk bearbeida (pløyd, gjødsla) for å øke produksjonen.

Yngleknopp

Formeringsenhet som ofte er omdanna fra små sideskudd, blad eller blomster. Dette er en vegetativ formeringsmåte.