Pelsmollusker eller ormebløtdyr er små og ormelignende bløtdyr på 5 mm til 5 cm som lever på havbunnen. Navnet pelsmollusker har gruppen fått fordi de er dekket av bittesmå kalknåler eller kalkskjell, som gir et inntrykk av å være pels. Pelsen er ikke myk, men stiv og beregnet på å beskytte mot rovdyr. 

Det finnes to hovedgrupper av pelsmollusker, Solenogastres og Caudofoveata. Solenogastres er rovdyr som kryper rundt på havbunnen og spiser nesledyr eller børstemark. Caudofoveata oppfører seg mer som meitemarker enn bløtdyr. De graver i mudder og sand, og livnærer seg på organisk materiale og mikroorgansimer. På verdensbasis er det beskrevet rundt 300 arter av Solenogastres og 180 arter av Caudofoveata. 

Prosjektet har kartlagt artsmangfoldet og utbredelsen av pelsmollusker ved å gå i gjennom et omfattende materiale som er samlet inn langs norskekysten fra Østfold til Finnmark, og fra Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Jan Mayen og Svalbard. I tillegg til materialet samlet inn på Vestlandet av Universitetet i Bergen, har prosjektet identifisert og revidert materiale fra blant annet miljøovervåking i regi av Akvaplan NIVA og Uni Research, fra kartleggingen i MAREANO og fra de vitenskapelige samlingene ved Naturhistorisk museum i Oslo og NTNU Vitenskapsmuseet. Pelsmollusker er svært vanlig å finne i prøver fra miljøovervåking, både i prøver fra kystsonen og i prøver fra oljefelt på norsk sokkel.

Det er nå etablert en referansesamling ved Universitetsmuseet i Bergen som inneholder 24 kjente arter av pelsmolllusker (18 Solenogastres, 6 Caudofoveata) og materiale fra 35 hittil ubeskrevne arter av Solenogastres. Dette er den største samlingen av pelsmollusker på verdensbasis, og helt klart den mest innholdsrike og regionalt dekkende samlingen ved en enkelt institusjon. Det vil bli publisert en monografi på pelsmollusker i Norge som inkluderer biogeografisk data, bestemmelsesnøkler, korte beskrivelser og høy-kvalitets foto.