Gallvepser er parasitter som legger egg i blader, stengler, knopper, røtter eller blomster på urteplanter, villroser og eiketrær i Norge. Når egget klekker, dannes det plantevev rundt larven i form av en gall. Gallen beskytter larven fra ytre påvirkninger, samtidig som det er maten til larven fram mot forpupping og den klekker til en voksen liten veps.

En ikke-galldannende gallveps som legger egg i en galldannende gallveps sin gall.

Gallvepsene (Cynipidae) er en forholdsvis liten og dårlig kjent familie i Norge. De har et særegent levesett og danner galler på vertsplantene sine. Vertstilknytning er derfor en viktig informasjon for artsbestemmelsen. I Norge er store deler av gallvepsfaunaen er knyttet til eik (Quercus spp.) og så mange som 36 arter er avhengig av eik for å fullføre livssyklusen sin.

Prosjektet har samlet inn galler fra Østfold, Vestfold (Sandefjord/Larvik), Vest-Agder (Kristiansand), Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal (Tingvoll og Smøla) og Trøndelag (Trondheim), og også bearbeidet tidligere innsamlet materiale. Det er funnet 23 nye gallvepsarter i prosjektet. Ved å undersøke de nordligste områdene med eik i Norge har det også vært mulig å anslå nordgrensen til mange europeiske gallvepsarter. Det er blant annet registrert to nye arter for Trøndelag. Gjennom prosjektet er det etablert en unik referansesamling og registrert DNA-strekkoder for 33 av 50 registrerte arter av gallvepser i Norge.