Det merkverdige utseende til pukkelryggsnabelkreps er en tilpasning mot å bli spist av fisk. Den er en sommerform som er vanligst i lavlandssjøer på Sørøstlandet, men fins spredt i hele Norge.

Nøkkelkarakterer

Bortsett fra fasongen til ryggskjoldet og utseendet av det fremre hodepartiet (rostrum), minner pukkelryggsnabelkreps Bosmina coregoni om snabelkreps B. longispina. Et antall varianter er beskrevet og vi snakker om et artskomplekst der pukkelryggsnabelkreps er en genetisk variant av snabelkreps. Den er en pelagisk art som fins i lagdelte innsjøer (stratifiserte) og pukkelryggen, som er mest fremtredende om sommeren, er en tilpasning mot å bli spist av fisk. Ryggskjold og fremre hodeparti (rostrum) varierer i utseende, mens bakkroppen, som blir brukt til identifisering, er lik den vi finner hos snabelkreps. Bakkroppskloa har 6–7 tenner som tiltar i størrelse mot basis. Arten er mer eller mindre gjennomsiktig (transparent).  

Hunn: Lengde 0,5–1,5 mm

Hann: Lengde 0,3–0,6 mm

Økologi og utbredelse

Pukkelryggsnabelkreps er en makrofiltrerer som lever pelagisk. Den er den minst vanlige av snabelkrepsene i Norge og er funnet i ca 2 % av innsjøene. Arten er assosiert med næringsrike lavlandssjøer under 300 moh., og fins spredt i hele landet med flest funn på Sørøstlandet.

Forvekslingsarter