Micromus angulatus er vidt utbredt i Norge, men man treffer sjelden på den.

Kjennetegn

Hodet er gulbrunt eller mørkebrunt, forkroppen er rødbrun og bakkroppen litt mørkere. Forvingens forkant er konkav ved basis, og her finnes ingen tilbakebøyd ribbe (vena recurrens). Forvingene er ganske korte og brede, med en brunaktig grunnfarge. Lengderibbene er rødbrune, og tverribbene er mørke, og det går ut fire sidegrener fra radius, ifølge en koreansk artikkel kan hanner ha fem sidegrener. Det er mørke skygger langs de to tverribberekkene, og en kortere, tilsvarende mørk stripe parallelt med disse nærmere vingebasis. Ofte går det ut en mørk strek fra bakkanten av den ytterste tverribberekken og ut mot bakkanten av vingen, slik at det i dette området dannes en mørk ”V” med spissen innover mot vingebasis. Sannsynligvis er det denne som har gitt arten sitt vitenskapelige navn, angulatus betyr ”med vinkel”. Bakvingene har et svakt gulaktig skjær, med ribber som er lyse innerst og mørke ytterst. Både kropp og vingekanter er sterkt hårete. Forvingelengde 6–8 mm. I enkelte kilder hevdes at vingespennet ikke skal overstige 15 mm, men det stemmer ikke overens med at vingelengden kan være opp mot 8 mm.

Forvekslingsarter

M. angulatus kan minne om flere av våre andre bladlusløver, men bestemmes lett til slekt ved at den mangler tilbakebøyd ribbe i costalfeltet nær basis av vingen. Ellers er det kun Psectra diptera, en svært liten art med to sidegrener fra radius, som mangler denne ribben. Vingekanten hos Micromus er i tillegg konkav ved basis, mens den er konveks i andre slekter. Kombinasjonen av femleddete maxillepalper og treleddete labialpalper er også slekten alene om. M. variegatus har kun tre sidegrener fra radius og den har i tillegg smale og tydelig flekkete vinger. M. angulatus har fire sidegrener og M. paganus har vanligvis fem, men fire kan forekomme. De to sistnevnte kan også skilles på vingefargen: brun med mørke flekker hos M. angulatus, svært lys og oftest med svake flekker hos M. paganus. Hannens genitalier hos M. angulatus er ikke påfallende, i motsetning til hos M. paganus, hvor ektoprokten har en lang og sigdformet utvekst.

Levevis

Arten påtreffes i lav vegetasjon, både på fuktige, vegetasjonsrike lokaliteter i skoglysninger og skogbryn og på mer eller mindre tørre og sandholdige lokaliteter, som f.eks. heier og naturbeitemarker. I Storbritannia er den ofte å finne i lave bjørkebusker. Både larver og voksne er rovdyr som jakter på små insekter, særlig bladlus, og andre småkryp. Den kan slaghåves på en lang rekke urter, men den er ikke lett å finne, og den opptrer vanligvis enkeltvis. Arten kommer også til lys, og mange norske dyr har gått i malaisefeller.

Livssyklus

På våren legger hunnen egg på forskjellige urter. Under laboratorieforhold produserte en hunn i gjennomsnitt ca. 250 egg per generasjon, men det er også hevdet at en enkelt hunn kan legge 2000 egg i løpet av livet. Eggene klekkes etter kort tid, og deretter følger tre larvestadier. Den utvokste larven spinner en silkekokong, hvori den forpupper seg, og puppetiden varer to til tre uker. Voksne dyr er registrert fra månedsskiftet mai/juni til sent i oktober i Norge (som ellers), men arten overvintrer som voksen, så det burde være mulig å finne den også utenom denne perioden. Det er sannsynligvis to generasjoner i året hos oss, og inntil fem lenger sør i Europa.

Utbredelse

M. angulatus er vidt utbredt både i Norge, Sverige og Finland. I Danmark er den sjelden, og den mangler der i flere distrikter. Den finnes ellers i det meste av Mellom- og Nord-Europa. Det er i tillegg enkelte funn fra Middelhavslandene, og arten finnes også på Madeira og Azorene. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan. Den finnes dessuten i Nord-Amerika.