Sterile podetier av blomsterlav med utstående skjell fra basis til toppen.

Blomsterlav er som regel lett kjennelig med sterkt skjellete podetier, som normalt er helt uten tydelige begre. Den er ofte fertil med skarlagensrøde fruktlegemer og er vanlig i hele landet.

Kjennetegn

Typisk utvikla blomsterlav med skjellkledde podetier, rikt fertil med røde fruktlegemer.

Tallus

Podetiene er opp til 8 cm høye, og som regel tett besatt med utstående skjell. Vanligvis er podetiene uten begre, men noen former kan ha smale og uregelmessige begre som kan danne nye begre fra kanten. Fargen er som regel variasjoner i gulgrønt og ofte med en okergul basis. Basalskjellene er som regel vedvarende og rikt innskåret.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er vanlige og skarlagensrøde. De sitter ofte i grupper i spissen av podetiene.

Pyknidier

Pyknidier forekommer vanlig. De er røde og sitter i spissen av podetiene eller på kanten av begrene.

Kjemi

Tallus reagerer K-, PD-, C-, KC+ gult og UV+ blåhvitt. Blomsterlav inneholder squamatsyre og usninsyre i tallus. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre, ofte også bellidiflorin.

Økologi

Begerlavsamfunn på sterkt nedbrutt rotvelte med blomsterlav og fingerbeger.

Blomsterlav vokser på mineraljord over berg på næringsfattig grunn, men også på mer humusrik jord og på død ved. Den opptrer særlig i fattig lav- og mellomalpin hei og snøleier og i nordboreale åpne skogsmarker, men er nokså vanlig også i lavlandet. I lavlandet og i sør vokser den særlig i blokkmark og på berg med tynt jorddekke.

Utbredelse i Norge og Norden

Blomsterlav er utbredt i hele landet, men er vanligst i fjellet og i mellom- og nordboreal vegetasjonssone. Den er også kjent fra Svalbard og Bjørnøya. Arten er også utbredt i Sverige, Danmark og Finland, men er sjelden i sør. Blomsterlav er også påvist på Færøyene og Island.

Utbredelse i verden for øvrig

Blomsterlav har vid utbredelse og er kjent fra Europa, Asia, Nord-Amerika og sørlige Sør-Amerika. I alle verdensdeler er den mest utbredt i kystnære områder.

Forvekslingsarter

Blomsterlav kan forveksles med fnaslav Cladonia squamosa og dårlig utvikla materiale av begerforma arter i rødbegergruppen, f.eks. glattrødbeger Cladonia borealis og grynrødbeger Cladonia coccifera.

Kommentarer

Sterile eksemplarer med lite rødt pigment i pyknidiene kan nærme seg fnaslav Cladonia squamosa, men kan skilles på mer gulaktig farge (usninsyre) på podetiene og okergule flekker på nedre basalskjell. Dersom blomsterlav danner begre, er de smalere og mer langstilka enn hva en finner hos f.eks. grynrødbeger og glattrødbeger.