Metoden for å vurdere fremmede arters økologiske risiko i norsk natur, er nå tilgjengelig. Vurderingene skal hovedsakelig omfatte arter som er fremmede i Norge som helhet, men et utvalg arter som er fremmede i bare deler av Norge vil også bli vurdert. Det vil også gå fram av vurderingen om en art utgjør svært ulik risiko i forskjellige deler av landet.

Våren 2018 vil Artsdatabanken offentliggjøre den tredje oversikten over fremmede arter i Norge. Fagekspertene er i gang med å vurdere hvilke negative økologiske påvirkninger fremmede arter kan ha på norsk natur, og den endelige versjonen av metoden er nå tilgjengelig.

Fremmede arter i Norge

Vurderingene omfatter i første rekke arter som er fremmede i Norge, det vil si arter som har kommet hit til landet ved menneskelig hjelp.

De nye risikovurderingene vil gruppere de fremmede artene i de samme risikokategoriene som i 2012: Ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. Det presiseres at det kun er artene i de de to sistnevnte kategoriene som blir svartelistet.

Regionalt fremmede arter

Etter ønske fra flere brukere vil det denne gang også bli gjort vurderinger av et utvalg arter som er regionalt fremmede. Dette er arter som hører naturlig hjemme i deler av Norge, men som menneskene har flyttet til nye steder i Norge der de regnes som fremmede.

Hvilke regionalt fremmede arter som skal risikovurderes avgjøres av fagekspertene i dialog med Artsdatabanken og eventuelt relevante myndigheter.

Geografisk variasjon

Norge er et langstrakt land med stor variasjon i temperatur, nedbør, jordsmonn med mer, og slike faktorer er avgjørende for om en art vil etablere seg eller ikke. En fremmed art kan derfor ha stor påvirkning på norsk natur noen steder fordi den etablerer seg og sprer seg effektivt, mens arten har liten eller ingen påvirkning i andre deler av landet. For eksempel har syrin større økologisk risiko på deler av Østlandet enn i Nord-Norge. Denne geografiske variasjonen i økologisk risiko vil bli synliggjort i de reviderte risikovurderingene som tilleggsinformasjon.

Det er artens største påvirkning på norsk natur som blir lagt til grunn i vurderingen, og som avgjør om arten blir svartelistet eller ikke.

Justering av metoden

Centre for Biodiversity Dynamics (CBD) ved NTNU har, i samråd med Artsdatabanken og fageksperter, utviklet metoden ekspertene bruker for å vurdere fremmede arters økologiske risiko. Siden fremmede arter ble risikovurdert for første gang i 2007, og senere i 2012, har metoden blitt justert på flere punkter. Justeringen har blant annet omfattet endringer i definisjoner og avgrensninger.

Endringene er et resultat av innspill fra relevante myndigheter, andre brukere og fageksperter. Metoden har vært ute på høring for å gi brukere mulighet til å komme med innspill til forbedringer.

Fra å være en kvalitativ metode i 2007, er metoden i 2017 i sin helhet kvantitativ.  Dette gjør at det er enklere å etterprøve analysene. Etterprøvbarhet er et viktig prinsipp. Det er derfor lagt stor vekt på at all kunnskap som er brukt i vurderingene skal dokumenteres. Dette gjelder både upubliserte data og publiserte data.

En fullstendig oversikt over metoden og de endringene som er gjort, finnes i Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter.
 

Kontaktperson

Lisbeth Gederaas,
Seniorrådgiver i Artsdatabanken
E-post: lisbeth.gederaas@artsdatabanken.no
Mobil: 907 57 576
 

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en fremmed art som står på Svartelista 2012.

Metoden åpner for å risikovurdere arter som er regionalt fremmede. Mort Rutilus rutilus vil bli vurdert som en regionalt fremmed art.