Diagnostiske eller kjennetegnende arter kan ha ulik funksjon i forskjellige kartleggingsenheter.

Mengdeart Art med gjennomsnittlig dekning eller biomasseandel større enn 1/8 i et utvalg av enkeltobservasjonsenheter.
Dominerende mengdeart Art med gjennomsnittlig dekning eller biomasseandel større enn 1/4 i et utvalg av enkeltobservasjonsenheter.
Vanlig art Art med frekvens større enn 1/8 i et utvalg enkeltobservasjonsenheter. For at en art skal være «vanlig», må den tilfredsstille dette kravet om frekvens > 1/8 i hele naturtypens utbredelsesområde, ikke bare innenfor artens utbredelsesområde.
Konstant art Art med frekvens større enn 4/5 i et utvalg enkeltobservasjonsenheter. Dette er den klassiske definisjonen av «konstant»  som er brukt i vegetasjonsøkologi
Tyngdepunktart Art med høyere frekvens og dekning i en aktuell naturtype (hovedtype eller grunntype) enn i et sammenliknbart utvalg typer (f.eks. andre hovedtyper som tilhører samme hovedtypegruppe eller andre grunntyper som tilhører samme hovedtype)
Gradient-tyngdepunktart Art med høyere frekvens og dekning på et gitt trinn langs en lokal kompleks miljøgradient (LKMg) enn på ethvert annet trinn langs den samme LKMg (gitt at variasjonen langs alle andre lokale komplekse miljøvariabler holdes konstant
Kjennetegnende tyngdepunktart Tyngdepunktart som utelukkende eller nesten utelukkende forekommer i en naturtype eller gruppe av naturtyper på et eller annet generaliseringsnivå
Skilleart Art med høyere frekvens og/eller dekning i én av to eller flere naturtyper som sammenliknes. For skillearter angis hvilke basistrinn langs hvilke LKM’er de er skillearter for, på en standardisert måte. F.eks. betyr «absolutt skilleart[UF∙f|g]» at arten er absolutt skilleart for uttørkingsfare (UF) basistrinn f mot basistrinn g.
Absolutt skilleart Art som normalt bare forekommer i én blant to eller flere naturtyper som sammenliknes

Noen arter er kjennetegnende kun i enkelte regioner

En del arter har diagnostisk verdi bare i en del av landet eller i visse bioklimatiske regioner. Følgende forkortelser er brukt for å angi dette (alltid i klammeparenteser etter kategori av diagnostisk art):

Fylker

Øf = Østfold; Ak = Akershus; Os = Oslo; He = Hedmark; Op = Oppland; Bu = Buskerud; Vf = Vestfold; Te = Telemark; AA = Aust-Agder; VA = Vest-Agder; Ro = Rogaland; Ho = Hordaland; SF = Sogn og Fjordane; MR = Møre og Romsdal; ST = Sør-Trøndelag; NT = Nord-Trøndelag; No = Nordland; Tr = Troms; Fi = Finnmark.

Landsdeler

Ø = Østlandet (Øf–Te); S = Sørlandet (AA, VA; evt. også tilgrensende deler av Te og Ro); V = Vestlandet (Ro – MR: Sunnmøre), M = Midt-Norge (MR: Romsdal – NO: Helgeland ), N = Nord-Norge (No: Salten – Fi); Sb = Svalbard.

Bioklimatiske soner

Bioklimatiske seksjoner