Myrgresshoppe er en middels stor markgresshoppe med variable fargetegninger. Ryggen og beina er ofte distinkt varmt røde. Arten forekommer gjerne på næringsfattige myrer og er trolig nokså hardfør. Den er vidt utbredt i den sørlige delen av Sør-Norge.

Størrelse

Kroppslengde hann 10–16 mm. Kroppslengde hunn 16–22 mm.

Kjennetegn

Middels stor art med ganske variable fargetegninger. Kroppen er vanligvis grønn eller grå. Ryggen og bakbeina er ofte varmt røde. Bakbeinas knær er mørke. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er rette til svakt innoverbøyde i framre halvdel av ryggskjoldet. Midtkjølen er gjennomskåret av en tverrfure midt på ryggskjoldet. Hannen har fullt utviklede framvinger som gjerne når litt lenger enn til bakkroppsspissen. Bakvingene er imidlertid redusert og i høyden cirka ¾ så lange som framvingene. Dette kan sees ved å betrakte dyret fra siden i motlys. Hunnens vinger er sterkt reduserte og rekker maksimalt bak til 2/3 av bakkroppen, vanligvis til midten av bakkroppen. Hannen har 105–170 stridulasjonstapper, hunnen har 105–165 stridulasjonstapper.

Forvekslingsarter

Arten ligner meget på enggresshoppe både i fargetegninger og kroppsbygning, og det er overlapp i de fleste artskarakterene. Arten slår oftere over i røde fargenyanser enn enggresshoppe. Tverrfuren på ryggskjoldet skjærer gjennom midtkjølen nokså nøyaktig midt på ryggskjoldet hos myrgresshoppe, mens den vanligvis (men ikke alltid) skjærer gjennom litt bak midten hos enggresshoppe. Hos hunnen er den ytre delen av framvingen noe mer avrundet i fasongen, og valvene på bakkroppsspissen er noe lengre. Enggresshoppe har noe mer tilspissede framvinger og kortere valver. Artene kan skilles på antallet stridulasjonstapper på baklåret, men også her er det overlapp. Hos myrgresshoppe har hannen 105–170 stridulasjonstapper, hunnen 105–165. Hos enggresshoppe har hannen 70–130 stridulasjonstapper, hunnen 65–115. Artene opptrer normalt i ulike biotoper; myrgresshoppe i myrbiotoper og enggresshoppe i engbiotoper.

Arten kan skilles fra andre arter med rette eller svakt buede sidelister på ryggskjoldet ved at bakvingen (hos hannen) eller begge vingepar (hos hunnen) er redusert.

Totalutbredelse

Nord- og Mellom-Europa, først og fremst i fjellområder. Mangler på de Britiske øyer. Østover gjennom Sibir til Nord-Kina. Finnes i store deler av Sverige og Finland, men ikke i Danmark.

Utbredelse i Norge

Arten er utbredt på Østlandet, Sørlandet og på Vestlandet nord til Hordaland.

Levested og økologi

I Nord-Europa er arten knyttet til myr, gjerne næringsfattige torvmosemyrer med innslag av starr og tranebær. Den er funnet opp til 800 meters høyde over havet i Norge. Lite er kjent om artens biologi, men den er sannsynligvis ganske hardfør.

Sang

Lokkesangen består av en cirka 3 sekunder lang strofe «sr-sr-sr-sr-sr-sr-sr». Det er cirka fem distinkte elementer («sr») i sekundet. De første par elementene er svakere enn de påfølgende. Strofen gjentas med ulike intervaller. Sangen minner om sangen til enggresshoppe, men hver strofe er litt lenger, og elementene klarere adskilt.