Det som skal registreres er relativ dekning av enten ulike grupper av treslag, ulike enkelttreslag eller enkeltarter av busker. Relativ dekning registreres som andelen av den totale tre- eller busksjiktsdekningen i polygonet som utgjøres av den aktuelle artsgruppa eller arten.

Variabelstruktur

Variabeltype og måleskalaer

Dominansutforming 1AR–A–0 er en ikke-ordnet faktorvariabel med 27 klasser; ei klasse for hver kombinasjon av dominerende treslagsgruppe(r). Variabelen 1AR–A–0 tar utgangspunkt i måleskalaen A3 ved at hver realiserte kombinasjon av verdiene 0 (< 25 % andel) , 1 (relativ med- eller samdominant; 25–50 % andel) og 2 (relativ dominant; > 50 % andel) for hver av de fire treslagsgruppene (–B, –E, –L og –V) utgjør én egen klasse.

Tabell D1–3

Klasse Forklaring
0 Skogsmark uten tresjikt (1AG-A-0 ≤ 3; det vil si arealandel innenfor trærnes kroneperiferi < 10 %)
B2 Bartrær er relative dominanter; ingen med-dominerende treslagsgrupper
B2E Bartrær er relative dominanter; edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe
B2L Bartrær er relative dominanter; boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe
B2V Bartrær er relative dominanter; pil og vier er med-dominerende treslagsgruppe
BE Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
BL Bartrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
BV Bartrær og pil og vier er relative samdominanter
B Bartrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
E2 Edellauvtrær er relative dominanter; ingen med-dominerende treslagsgrupper
E2B Edellauvtrær er relative dominanter; bartrær er med-dominerende treslagsgruppe
E2L Edellauvtrær er relative dominanter; boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe
E2V Edellauvtrær er relative dominanter; pil og vier er med-dominerende treslagsgruppe
EL Edellauvtrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
EV Edellauvtrær og pil og vier er relative samdominanter
E Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
L2 Boreale lauvtrær er relative dominanter; ingen med-dominerende treslagsgrupper
L2B Boreale lauvtrær er relative dominanter; bartrær er med-dominerende treslagsgruppe
L2E Boreale lauvtrær er relative dominanter; edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe
L2V Boreale lauvtrær er relative dominanter; pil og vier er med-dominerende treslagsgruppe
LV Boreale lauvtrær og pil og vier er relative samdominanter
L Boreale lauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
V2 Pil og vier er relative dominanter; ingen med-dominerende treslagsgrupper
V2B Pil og vier er relative dominanter; bartrær er med-dominerende treslagsgruppe
V2E Pil og vier er relative dominanter; edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe
V2L Pil og vier er relative dominanter; boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe
V Pil og vier er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant

Det finnes ingen parallell variabel til dominansutforming for registrering av relativ busksjiktssammensetning. De øvrige enkeltvariablene registreres på måleskala A5 (andelsvariabel med 5 trinn). 

Definisjoner

bartre – nåletrær, dvs. gran, furu, barlind og einer

borealt lauvtre – lauvtreslag med tyngdepunktet i sin utbredelse i boreal sone; omfatter artene dunbjørk, gråor, hegg, osp, rogn og selje (selje har tidligere blitt tilordnet gruppa ‘pil og vier’, men skal inkluderes blant boreale lauvtrær)

busk – vedplante med flerårig hovedstamme som er mellom 80 cm og 5 m høy, og som ikke tilfredsstiller definisjonen av lavt tre

dekning – vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel av arealet av en observasjonsenhet; for tre- og busksjikt regnes hele arealet innenfor trærnes/buskenes kroneperiferi som dekket av treet/busken

edellauvtre – lauvtreslag med sørlig eller sørøstlig utbredelse i Norge; i vår hjemlige flora omfatter denne artsgruppa alm, ask, hengebjørk, sommereik, vintereik, svartor, lind, spisslønn, hassel og bøk

kroneperiferi – linje mellom de ytterste greinspissene som markerer ytterkanten av trekronens projeksjon på bakken (vertikalprojeksjon); arealet innenfor trærs kroneperiferi inkluderer også åpningene i bladverket (se bildet)

pil og vier – lauvtrær (og busker) i slekta vier Salix (unntatt selje Salix caprea som skal inkluderes blant boreale lauvtrær)

relativ dominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet dekker over 50 % av det totale arealet innenfor trærs kroneperiferi

relativ med-dominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av det totale arealet innenfor trærs kroneperiferi

relativ samdominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det ikke finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av det totale arealet innenfor trærs kroneperiferi

tre – vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy, samt individ av art som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er mer enn 2 meter, men mindre enn 5 m høyt (= lavt tre)

lavt tre (= vekstbegrenset tre): individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er over 2 m, men ikke forventes å bli 5 m høyt (begrepet 'lavt tre' er inkludert i begrepet 'tre')

Utfyllende forklaring

Korrekt bruk av navn

Relativ dekning for de ulike artsgruppene anslås som andel av den totale tresjikts- eller busksjiktsdekningen i polygonet. Det er vertikalprojeksjonen av levende biomasse, dvs. arealandelen innenfor omrisset av trekronen flyttet ned på bakken, som skal registreres. Åpninger i bladverket innenfor trekronens yttergrense skal altså inngå i arealet som anses dekket av trær.

Relativ sammensetning av tresjiktet er viktig for karakterisering av tresjiktet i skogsmark. I tillegg til å ha stor betydning for artssammensetningen på bakken, av epifytter, mykorrhizasopp og nedbrytere av død ved, er egenskapen viktig for å beskrive landskapskarakter. Bartrær og lauvtrær har ulik effekt på lysforholdene nær bakken, gir opphav til strø med ulike egenskaper, brytes ned med ulik hastighet og fremmer ulike jordsmonnsdannende prosesser. Edellauvtrær og boreale lauvtrær skiller seg med hensyn til strøets mineralnæringsinnhold og nedbrytningshastighet, og treslagene som inngår i de respektive gruppene har ulik utbredelse. På liknende vis er busksjikt med einer forskjellig fra et busksjikt bestående av vierarter. Variablene er også relevant i andre naturtyper enn skogsmark der tresjikt eller busksjikt kan forekomme, som blant annet semi-naturlig eng (T32), åpen grunnlendt mark (T2) og boreal hei (T31). Variablene kan benyttes til å dele naturtypepolygoner på grunnlag av relativ tresjiktsdominans.

Artsnavn skal angis på en av følgende to standardmåter: (1) Fullformat XXXXyyyy der XXXX angir det latinske slektsnavnet og yyyy angir det latinske artsnavnet. (2) Kortformat XXyy (ellers som 1). (3) Kollektivt for alle arter som tilhører en gitt slekt; bare XXXX eller XX. Navn skal følge gyldig navn i Artsnavnebase,  med de tilpasningene som er nødvendig for at artskodene skal bli unike.

Det er behov for en standardisert åttetegns forkortelse for gyldige navn, men noen slik forkortelsesliste er (ennå) ikke utarbeidet.

Det er behov for en standardisert åttetegns forkortelse for gyldige navn, men noen slik forkortelsesliste er (ennå) ikke utarbeidet.

Standardforkortelser XXyy av navn på tre- og busksjiktsarter som bør brukes ved registrering finner du i lenken under:

Eksempel

Bildene under viser hvordan variasjon i relativ treslagssammensetning mellom bartre- og lauvtredominans framtrer på vanlige fargeflybilder og på infrarøde flybilder. 

Bilder #1–2. Variasjon i dekning mellom bar- og lauvtrær i et østnorsk skogområde (Akh: Bærum: Kjaglidalen), på vanlig fargeflybilde (nederst) og på infrarødt flybilde der lauvtrær framtrer med sterk rødfarge.