Skyggefulle skoger preget av urter og gras. Skogbunnen har varierende mosedekning av delvis mer krevende arter, og god bonitet med tett tresjikt og lite lys kan ofte begrense undervege­tasjonen, slik at deler av skogbunnen er rent barnålteppe eller dekket av lauvstrø.

Arealmessig viktigst er granskog, med sparsomt innslag av boreale lauvtrær. I BN også representert ved edellauvskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i NB og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.

Økologisk karakteristikk

Typen kan være relativt artsrik, og en klassisk skilleart fra fattigere typer er blåveis. Forekommer på næringsrik berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold. Jordsmonnet er kjennetegnet av et brunjordsprofil og som holder en relativt stabil fuktighet.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flatt, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn opplendte, ofte grunnlendte parti. FF: Dominerende treslag og tresjiktstetthet styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Lysere grønn farge i skogglenner (ikke i skygge) i flyfoto. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet. Utbredt type

Viktigste forvekslingstyper