Sluttet eng- eller heipreget vegetasjon, dominert av lavvokste urter og gras eller lyng og lave busker. Bunnsjikt med moser og lav.

Økologisk karakteristikk

Opptrer på stabiliserte dyner innenfor hvite og grå dyner, typisk innerst i de åpne delene av store sanddyneområder, på relativt eksponerte steder langs kysten, unntaksvis i innlandet. Sandtilførselen er lav, og vegetasjonen i de urte- og grasdominerte, ofte svært artsrike brune dynene med engpreg og i de lyngdominerte dyneheiene domineres av arter uten spesielle tilpasninger til å tåle sandpåleiring. Kalkinnholdet avhenger av mengden skjellrester i sanda, graden av utvasking og hvor tjukt humuslag som er bygd opp. Generelt øker humuslagets tjukkelse og jordfuktigheten med økende avstand fra stranda. Innholdet av skjellrester i sanda er viktig for artssammensetningen. Moser og lav kan dominere, mens marehalm og strandrug mangler eller er sparsomt til stede. Ofte utnyttet til spredt utmarksbeite (tydelig beitepreget, HI∙a). Dyneheiene domineres av lyng og lave busker, i sør ofte krypvier og røsslyng, i nord krekling og iblant reinrose. Kan forekomme i innlandet langs store elver.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

FF: Mørk til grønn farge i flyfoto, ofte noe varierende tekstur. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes flekkvis på egnete steder langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning i sørlige og nordlige deler av landet.

Viktigste forvekslingstyper