Stein- og grusdominert mark med mye finmateriale. Fragmentarisk vegetasjonsdekke dominert av tueplanter, graminider, og snøskyende moser og lav. Dvergbusker og starr mangler. Frosthevingsprosesser og polygonmark vanlig.

Økologisk karakteristikk

Polarørken er stein- og grusdominert mark som forekommer nord for, eller ovenfor sonen med arktisk tundra. Naturtypen er resultatet av frostforvitring som danner et fint til middels grovt substrat avhengig av opphavsbergarten.

I motsetning til i blokkmark inneholder ofte polarørken fine kornstørrelser, og frosthevingsfenomener er vanlig. Skilles også fra blokkmark ved å ha et mer stabilt sommerklima og med mindre snø. Kalkfattig polarørken er knyttet til harde, ofte silikatdominerte bergarter som oftest forvitrer til relativ grove substrater for plantevekst. Sparsom forekomst av de fine kornstørrelsene som holder på vann gjør at frostprosesser i sedimentene ikke er så fremtredende og polygonmark er ikke så vanlig. De grove substratene gjør det generelt vanskelig for planter å etablere seg. Typen kan minne om oppfrysningsblokkmark, men skilles fra denne ved at mer fine sedimenter kan påvises for eksempel rett under de grovere blokkene. Kjennetegnes også ved et ytterst sparsomt vegetasjonsdekke av arter som er indifferente når det gjelder pH i jordvæsken, og som går inn i APDZ.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Oftest store, sammenhengende og vide flater nesten uten vegetasjon. Kan forekomme helt ned til havnivå.

Utbredelse og regional fordeling

APDZ. Som sonal type i nordlige og østlige deler på Svalbard, og i tillegg som høydeutforming i alle deler av Svalbard, over ca 500 m o.h. i MATZ og ved havnivå i APDZ.

Viktigste forvekslingstyper