Permanent våt mark. Karplanter mangler. Mosedominert bunnsjikt. Jordflyt forekommer nesten alltid og naken stein og grus dekker store flater.

Økologisk karakteristikk

Kalkfattig og intermediært ekstremvåtsnøleie er snøleier på mer eller mindre permanent overrislet mark i fjellet. Typen finnes nedenfor store snøfonner og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. I lavalpin finnes den i konkave forsenkninger i terrenget, men høyere opp kan den dekke større arealer også i flatt eller skrånende terreng. Ekstreme snøleier smelter ut svært seint i sesongen (25-40 døgns vekstsesongreduksjon) og kjenntegnes ved at karplanter mangler og at jordflyt er nesten alltid er til stede. Skilles fra kalkrike våtsnøleier ved forekomst på kalkfattig mark og mangel av kalkkrevende arter. Den stadige tilførselen av smeltevann og langvarig snødekke gir en artssammensetning med sterkt innslag både av snøleiearter og arter typisk for myr og kilde. Permanent vannmetning skiller mot snøleier på fastmark. Relativt rask nedbrytning grunnet rikelig tilførsel av frisk smeltevann, sammen med bortvasking av organisk materiale medfører lavt innhold av organisk material og derfor ikke torvdannelse.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Flatt terreng eller skrånende flater og forsenkninger i terrenget, ofte nedenfor snøfonner.

Utbredelse og regional fordeling

LA-HA, O3-C1. Vanligst i øvre del av lavalpin og mellomalpin sone, kun spredt i høyalpin. Vanligst i oseaniske fjell.

Viktigste forvekslingstyper