Enger med relativt tett og høy vegetasjon dominert av urter og graminider. Bunnsjikt mangler eller sparsomt. Forekommer som oftest i flomsonen langs bekker, elver og innsjøer. Spredte busker og trær kan forekomme.

Økologisk karakteristikk

Omfatter semi-naturlig mark med konstant høyt grunnvannspeil, slik at våtmarksdefinisjonen er oppfylt. Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvann (med mineralmateriale) gir høy jordfuktighet og næringsrike forhold. Skilles fra intermediær våteng ved forekomst av kalkkrevende arter. Skilles fra semi-naturlig myr ved at torv ikke dannes og ved at bunnsjiktet er lite utviklet. Skilles fra annen semi-naturlig eng ved konstant høyt grunnvannspeil og forekomst av arter som er tilpasset konstant våte forhold. Primært brukt til beite, men ble også slått. Beitet våteng og gjengroende slåttevåteng kjennetegnes av sterk tuedannelse og bløt jord. Høy produktivitet gir rask gjengroing.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Flatt eller svakt hellende terreng gjerne i tilknytning til elver eller bekker. Oftest mørk grønn farge. Tekstur og farge oftest relativt jevn, men tuer er vanlig og gir karakteristisk tekstur.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-C1. Hele landet.

Viktigste forvekslingstyper