Naturfotograf Roger Brendhagen har valgt å dele mange av sine spektakulære bilder via Artsdatabanken. Her kan du se en smakebit på bildene med hans egne kommentarer.  

Fritt fram for bruk – med riktig kreditering

Brendhagen deler nå mange av sine bilder med åpen lisens på artsdatabanken.no. Det vil si at det er fritt frem å bruke disse bildene til det man vil, så lenge man krediterer fotografen riktig (se boks).

Flere av bildene er av kjente og ofte fotograferte arter som elg og ekorn, mens andre er av arter som vi ikke har hatt bilder av i vårt arkiv tidligere.

-Vi er veldig glade for at Brendhagen deler disse flotte bildene med åpne lisenser. Slik kan de komme hele samfunnet til gode, samtidig som de gir et løft til Artsdatabankens kunnskapsformidling om norsk natur, sier kommunikasjonsleder Åslaug Mostad.

Tålmodighet lønner seg

Utgangspunktet for at Brendhagen ønsket å dele, var at han ville bidra med bilder av fremmede arter til våre nye risikovurderinger som lanseres i juni i år (Ny svarteliste 2018).

Han forteller dette om ett av sine drømmemotiv, en fjellrev i eller under fullmånen:

-Jakten på dette motivet drev meg til Dovrefjell mang en fullmåne over en tiårsperiode. Når Yr meldte fine forhold og klarvær satte jeg meg i bilen og kjørte 30-40 mil. Som oftest var forholdene flotte men fjellreven fraværende. Men akkurat denne natten ble ti år med venting og bomturer ettertrykkelig premiert. Motivet jeg drømte om var å få fjellreven under – eller i fullmånen om du vil.

Avklarer rettigheter og plikter 

Når man velger å dele bilder med åpen lisens, så vil rettigheter og plikter ved bruk av bildet være tydelig avklart i lisensen. Dette gjør terskelen lav for de som måtte ønske å bruke eller vise fram bildet. Du skal alltid bli kreditert, og dermed få navnet ditt vist frem hver gang bildet brukes. Lisensen er internasjonal, derfor er det også lett for folk utenfor Norge å bruke bildet ditt.

Under kan du se et utvalg av bildene med fotografens egne kommentarer:

– Å ligge i sjøen å fotografere en ringsel som svømmer omkring deg er ikke enkelt, men jeg ville prøve å få med solnedgangen som en refleksjon i hans øyne. Det ble en kald – og stor fornøyelse! Både den kalde fornøyelsen og ringselen fant jeg på vestkysten av Svalbard for noen år siden

– Jeg har noen foringsplasser for småfugl, og ofte kommer denne lille sjarmøren på besøk og renser fuglebrettet.

– På mange steder med åpent vann vinterstid kommer denne majestetiske fuglen på besøk. Gråhegre er en meget stor fugl. Den måler cirka 90-98 cm og veier omkring 1-2,1 kg. Vingespennet utgjør cirka 175-195 cm. Hannen blir generelt noe større enn hunnen.

– Havørnen har egentlig et misvisende navn. I de siste årene har jeg fotografert dem på Dovrefjell og i andre fjell- og skogsområder som ikke er synonymt med «hav». Er det store sjøområder med tilgang til mat så kan de hekke også der. Denne havørnen er fotografert hos min gode venn Ole Martin Dahle i Flatanger.

– Inne i mitt hode er det mange bilder. Noen har jeg tatt, og atter andre har ennå ikke «kommet ut». Jakten på dette motivet drev meg til Dovrefjell mang en fullmåne over en tiårsperiode. Når Yr meldte fine forhold og klarvær satte jeg meg i bilen og kjørte 30-40 mil, noen ganger bare for å komme opp til lavt skydekke og tåke. Som oftest var forholdene flotte men fjellreven fraværende. Men akkurat denne natten ble ti år med venting og bomturer premiert. Ettertrykkelig. Motivet jeg drømte om: å få fjellreven under – eller i fullmånen om du vil.

– Jeg vet om tre hekkende par med fiskeørn i nærheten av der jeg bor, og jeg har besøkt disse habitatene når ungene er flyvedyktige så jeg ikke forstyrrer fiskeørnene under selve hekkingen. Kroppsstørrelsen er omtrent som en hønsehauk, men med betydelig større vinger. De kan ha et vingespenn opp mot 1,6-1,8 meter. De flyr som regel med langsomme vingeslag, og alltid med en markert vinkelknekk i vingeprofilen. Kroppes underside er overveidende hvit, mens vingene er brun- og hvitspraglete. Oversiden er mørk og hodet er hvitt.

– Denne elgen er ikke albino som man kanskje skulle tro, men den har en mutasjon som har gjort pelsen hvit. Den har brune øyne og hornene er også brune som hos en vanlig elg. Denne fotograferte jeg i Värmland, i grenseområdet mot Norge. Det finnes ifølge forskere ca 30 elger med denne mutasjonen i Värmland.

– Jeg er fasinert av slanger og bruker mye tid på å fotografere dem. Buormen heter Natrix natrix på latin, noe som betyr «den svømmende». Ofte ser jeg dem i vannet der de jakter på frosk og annen føde. De kalles ofte for «Nordens anakonda» på grunn av sin størrelse og at de kan løfte på hodet når de åler seg frem.

– Det er ikke ofte jeg ser bjørn og ulv på samme tid, men ved en åteplass, som her, kan det forkomme.

– En tøff liten jeger! De er ikke enkle å se – men de opptrer uten redsel – så det er enkelt å komme tett på. Kroppen er gråbrun på oversiden, med hvitaktige småflekker, på undersiden hvit med brune langsgående flekker eller streker. Stjerten er lengre enn vingene og har hvite tverrbånd. Tærne har tett med hårlignende fjær helt ut til klørne. Spurveuglen er bare 16-19 centimeter lang og veier rundt 60 gram.

– Denne karen møtte jeg på Svalbard for noen år siden. Han lå og slappet av på et lite isflak – og jeg lå på magen på naboflaket. Storkobben er den største av de ekte selene i våre farvann. De har veldig lange værhår, som ofte krøller seg når de er tørre og er opphavet til artens engelske, tyske og franske navn – «skjeggsel».

– I området der jeg bor er det en stor tetthet med rådyr. På en liten safarirunde på kveldstid ser jeg ofte mellom 30 og 40 individer. For vel hundre år siden fantes bare en liten bestand noen steder i Østfold. I løpet av 1900-tallet økte bestanden sterkt, og i dag finnes rådyret mer eller mindre over hele landet, men nord for Saltfjellet er forekomstene ganske sporadiske. De største tetthetene finnes langs kysten fra Svenskegrensa i øst og fram til og med Vest-Agder, samt i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

– Har du sett mange rødrever i det siste? Revene er for det meste aktive om natten og ved daggry, Men nå i februar og mars er det parringstid, og da er de også ganske aktive på dagtid. Vinteren er både parring- og spredningstid for revene, og da beveger de seg over lange avstander. Dette betyr at de kan komme inn på «fiendens territorium», noe som kan føre til aggressive møter mellom enkeltindivider. Denne reven derimot tar en liten dupp.

– Haukugla er dagaktiv, og på høsten kan den dukke opp nær sagt over alt. Da sitter den ofte synlig i toppen av et tre eller en stolpe. De fleste ugleartene i Norge, med unntak av jordugle, er såkalte stand- og streiffugler, det vil si at de ikke trekker til sydlige breddegrader om vinteren. Dette betyr imidlertid ikke at de holder seg i ro der de er født og oppvokst. Haukugla er en slik art som hekker sirkumpolart i nordlige strøk, det vil si at den er utbredt i et smalt belte rundt hele kloden.

– I de siste tolv årene har jeg brukt to til tre uker hvert år i Sverige og Finland på fotojakt etter bjørn. Det er alltid like spennende å sitte i et fotoskjul ved en myrkant og vente. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på denne måten, og hvor mange timer hvor det ikke skjer noen verdens ting, men det er glemt når det kommer en stor skygge ut av skogskanten!

– Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, sommerstid. Om vinteren lever nesten alle i familiegrupper. I åpne biotoper kan slike grupper bestå av så mange som 40-90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10-15 dyr. Størrelsen på gruppene vil variere i henhold til tilgangen på mat i det aktuelle området.

– Det er alltid en høytidsstund når kongeørnen viser seg. Den er den nest største rovfuglen i Norge, etter havørn. Voksne individer lever i par og hevder et territorium. På dietten står hovedsakelig middels store pattedyr, fugler og åtsel. Kjønnene har lik fjærdrakt. Voksne fugler, som er eldre enn fem eller seks år, er nesten ensfargede i forskjellige bruntoner. Ungfuglene har en eller flere hvite flekker i vingen. De har også en hvit stjert med et svart endebånd.

– Jeg har møtt en del slagugler de siste årene, og jeg er alltid på vakt i nærheten av deres habitat. Det er en grunn til at de heter slagugler; de som har fått seg slag i bakhodet av en slagugle vet hva jeg snakker om... Men det er kanskje ikke så rart når man ser den lille skatten den vokter?

– Rødreven har ifølge studier et ordforråd på helt opp til 20 forskjellige lyder, som inkluderer skrik, bjeffing, jodling, knirking, klynking, piping, knurring, fnysing og hosting. Lydene brukes innenfor familien, både under sosialisering og til å holde kontakt på lang avstand, som for å tilkalle potensielle maker, markere territoriet og i forbindelse med angrep og slåsskamper. 

– I Hedmark Fylke var det ny rekord for hekkende lappugler i 2017. Det ble registrert 101 par som fikk frem unger. Jeg besøkte noen av disse majestetiske fuglene i fjor. Det som er viktig når en skal fotografere fugler i hekke-sesongen er å ikke forstyrre dem. Derfor bruker jeg kamuflasjetelt – og en super-tele. Her brukte jeg min 800mm + en 1,25 konverter, noe som tilsvarer en brennvidde på 1000 mm. Lappuglen er en av verdens største ugler – med en lengde på 60-70 cm og et vingespenn opp mot 160 cm. De har sine store karakteristiske askegrå ringer rundt øynene som gjør dem lett gjenkjennelige. Det som gjør møtene med disse vakre uglene ekstra spennende er at de er totalt lydløse når de flyr. Når en sitter ved en hogstflate og venter – og venter, og venter tenker man ofte at det blir bomtur. Men plutselig sitter de i toppen av et tre og ser på deg – uten at du har hørt lyden av vingeslag. Magisk!

– Et av mine favorittsteder på Nord-Vestlandet er fuglefjellene ute ved Runde – ikke bare er naturen og fuglelivet stort der ute – men sjansen for å fotografere oter er også stor. 

– På Fokstumyra på Dovrefjell samles ofte elgene i tidsrommet før elgjakten starter. En skulle tro at elgen visste at det ikke er lov å jakte der. På en god kveldsøkt har jeg sett mange individer som beiter i og rundt myrdragene.

– Hønsehauken jakter der mattilgangen er størst og tilpasser jaktteknikken til landskap og vegetasjon. Den sees ofte høyt oppe i luften og plukker opp termikk for å vinne høyde for så å glidefly og speide etter byttedyr. Kommer den over noe stuper den ned. I åpent landskap flyr den like over bakken og i skog mellom trærne. En annen vanlig jaktstrategi er å holde utkikk fra trær. Redet bygges høyt opp i store trær, gjerne i trær over en meter i tverrsnitt og 1,5 meter høyt, og benyttes i flere generasjoner. Innenfor reviret har den anslagsvis 2-3 reder og paret bruker ikke det samme redet hvert år. Under hekkingen vil redet gjerne bli tilført greiner med friskt løv eller grønt bar.

– Fjellreven skifter pels fra vinter til sommer. Vinterpelsen er ekstremt tykk med tett underpels og lange dekkhår. Pelsskiftet starter i mai, og i juli er den kledt i en tynn sommerpels

Om Roger Brendhagen

  • Født: 1968 i Oslo, oppvokst i landlige omgivelser på Hedmarken
  • Bosted: Nykroppa i Sverige
  • Arbeidsplass: hele verden
  • Medlem av Norske Naturfotografer

Du kan følge hans arbeid på:
www.brendhagen.com
Instagram
Facebook

Åpne lisenser

Vårt samfunnsoppdrag er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. I tråd med prinsippet om åpen tilgang til kunnskap, skal alle fotografier vi bruker på hjemmesiden vår ha åpen lisens.

Bildene i denne artikkelen er delt med lisensen CC BY-SA 4.0

Har du bilder du vil dele?

Ta kontakt med Tove Rimestad
tove.rimestad@artsdatabanken.no
Mobil: 986 44 344