Fremmede arter som risikovurderes gis en kategori som angir i hvor stor grad arten påvirker naturmangfoldet. Risikokategorien bestemmes av artens økologiske effekt, og hvilket potensiale den har til spredning og etablering.

Når fremmede arter vurderes blir de plassert i en av følgende kategorier: SE svært høy risiko; HI høy risiko; PH potensielt høy risiko; LO lav risiko eller NK ingen kjent risiko. Arter som faller utenfor definisjoner og avgrensninger blir ikke vurdert, og havner i kategorien NR ikke risikovurdert.

Hvilken økologisk risiko en fremmed art utgjør kan gjengis i en todimensjonal figur, der x-aksen viser artens invasjonspotensial og y-aksen artens økologisk effekt. En fremmed art som scorer høyt på både invasjonsaksen og effektaksen utgjør en høy økologisk risiko i naturen, og får en høy risikokategori.

Matrisen viser ulike kombinasjoner av invasjonspotensial og økologisk effekt, og hvilken risikokategori det gir. Begge aksene i matrisen inneholder fire delkategorier som viser artens invasjonspotensial og økologiske effekt.

Hvordan vurderes invasjonspotensial og økologisk effekt?

Begge aksene i matrisen består av fire delkategorier. Hvilken delkategori en art havner i avgjøres av hvordan den skårer på ni kriterier.

Kriteriene A-C – Invasjonspotensial

A levedyktighet – beregner bestandens mediane levetid i år.

B ekspansjonshastighet – estimerer hvor raskt arten vil kunne spre seg, i meter per år.

For å kunne påvirke norsk natur må en art både være levedyktig og kunne ekspandere i Norge. Derfor ser man ikke på verdiene til A- og B-kriteriet isolert, men alltid på produktet av dem (AB).

C kolonisering av naturtype – viser hvor stor andel (%) av en naturtype arten kan kolonisere.

Kriteriene D-I – Økologisk effekt

D effekter på truete arter/nøkkelarter – sier noe om graden av negative interaksjoner med truete arter/nøkkelarter.

E effekter på øvrige stedegne arter – sier noe om graden av negative interaksjoner med stedegne arter.

F effekter på truete/sjeldne naturtyper – sier noe om hvor stor andel av naturtypen som endres på grunn av den fremmede arten.

G effekter på øvrige naturtyper – sier noe om hvor stor andel av naturtypen som endres på grunn av den fremmede arten.

H overføring av genetisk materiale – sier noe om sannsynlighet for at arten fører til genetisk forurensning av stedegne arter og truete arter/nøkkelarter.

I overføring av parasitter eller patogener – brukes for å anslå sannsynligheten av at en fremmed art kan overføre parasitter eller sykdomsfremkallende organismer til stedegne arter og truete arter/nøkkelarter.

Det er kun negative økologiske effekter som vurderes.

 

Se detaljer i Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter

Usikkerhet i vurderingene

Risikovurderinger er anslag (estimater) basert på tilgjengelig kunnskap og det vil alltid være et element av usikkerhet i dem. Men i noen tilfeller sitter man på så lite kunnskap at usikkerheten i hvordan en art scorer på et eller flere kriterier gjør det vanskelig å plassere den i kategori. Risikokategori angis da med markering av den risikokategorien usikkerheten heller mot. Er for eksempel en art vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot lavere kategori høy risiko HI, skrives risikokategorien SE(HI).