Visste du at akkurat nå er minst ett par tusen fremmede arter i bevegelse på vei til Norge? Til vanns, til lands og i lufta. Og slik er det hver dag året rundt.

Arter har blitt flyttet eller fulgt med mellom biogeografiske regioner så lenge jordbruksfolk og andre har flyttet på seg. Det vil i praksis si i minst 10 000 år.

De siste 100-150 årene har imidlertid spredningen av fremmede arter økt kraftig, på grunn av økt menneskelig aktivitet på tvers av landegrensene og også innenlands. Spesielt bidrar økt reisevirksomhet og globalisering av handelen til at arter spres til nye områder.

De fremmede artene vi finner i Norge har forskjellig opprinnelse. Mange kommer fra Europa eller Asia, men en del har også sin opprinnelse i Nord-Amerika.

De fremmede artene sprer seg til Norge på en rekke måter. Vi deler gjerne opp spredningsmåtene i 1) fremmede arter som har rømt eller er forvillet, 2) som er bevist satt ut, 3) som er «forurensning» på importvarer, 4) som kommer som blindpassasjerer eller 5) som har spredd seg selv til Norge.

De fleste fremmede arter er importert

Et stort flertall av de fremmede artene i norsk natur har kommet til landet som et resultat av en planlagt import, og da spesielt til bruk i jordbruk, skogbruk, hager, parker eller andre typer grøntanlegg. På ett tidspunkt har disse artene forvillet seg eller rømt ut i naturen, og etablert seg der. De fleste slike forvillete importerte arter er karplanter, men det finnes også arter fra andre grupper.

Opp igjennom årene har importerte fremmede arter bevisst blitt satt ut i naturen en rekke ganger, og for forskjellige formål. Det kan være snakk om kommersielle produksjonsarter, arter brukt i biologisk bekjempelse, arter brukt til jakt og fiske, arter brukt som forvaltningstiltak, som erosjonskontroll eller også andre ting.

Arter som er ubevisst spredt til Norge

Mange fremmede arter kommer også til landet som «forurensning» på dyr, planter eller organisk materiale som importeres til landet. Det vil si at spredningen ikke var en villet handling. Eksempel på dette er parasitter eller smitte på importerte planter og dyr, eller organismer som blir med på lasset når vi importerer frø, mat, agn, trevirke, jord osv.

En annen spredningsvei er når arter som ikke hører hjemme i Norge blir med som «blindpassasjer». Dette er en type ubevisst import der arter kommer inn i landet på mennesker eller i bagasjen vår uten at vi er klar over dette. Andre fremmede arter som regnes som blindpassasjerer er de som transporteres til landet f.eks. på bilene våre, på fly, tog eller båter, i skipenes ballastvann eller ballastsand, i containere eller også på fiskeutstyr.

Spredning fra naboland 

Noen fremmede arter sprer seg til Norge på egen hånd fra naboland der de tidligere enten er tilsiktet eller utilsiktet innført. Villsvin, mårhund og kongekrabbe er kjente eksempler på slik såkalt sekundær spredning.

Spredning av regionalt fremmede arter

Regionalt fremmede arter er arter som hører hjemme i deler av Norge, men som har blitt flyttet til nye steder i landet der de ikke naturlig hører til. I disse områdene regnes slike arter som fremmede.

De regionalt fremmede artene har fått hjelp av mennesker til å spre seg til nye områder av landet. Mange av disse artene er fiskearter som er transportert rundt og satt ut i vann og elver der de ikke hører hjemme, men det er også et par krepsdyr og én humle med i denne gruppen.