De fleste fremmede artene vi har i Norge er karplanter. Mange av disse har i århundre blitt dyrket i hager og parker, og vært til glede for både mennesker og dyr. Utfordringen er når disse fremmede plantene er på vei over hagegjerdet og påvirker hjemlige arter og naturtyper negativt.

Som hageeier er man ansvarlig for å passe på å holde plantene innenfor eiendommen. Allikevel er det mange planter som får hjelp til å komme over hagegjerdet, såkalte hageutkast. Det finnes også planter som selv er i stand til å spre seg til nye områder, disse kalles hagerømlinger.

Hageutkast - en kilde til spredning

Når en hageplante er for stor eller på annen måte er overflødig, graves den opp, og ofte slenges den utenfor hagegjerdet. Planten havner i beste fall i en komposthaug eller søppelfylling, men svært ofte havner den på uoffisielle fyllplasser eller i veikanter, skogkanter og strandkanter der hageavfallet er til liten sjenanse, vel å merke inntil planten begynner å spre seg. Hageavfallshauger er nemlig perfekte yngleplasser for flere arter bla. brunskogsnegl. Veien fra hageavfallshaugene og ut i norsk natur er kort og kan derfor føre til uønsket spredning av hageplanter. Dette kan igjen føre til at hjemlige arter blir utkonkurrert og at biologisk mangfold går tapt.

Under en detaljundersøkelse i Lier kommune på 1990-tallet, ble det funnet nesten 200 ulovlige dumpingsplasser, dvs. 1,7 pr. km² (A. Elven & R. Elven upubl.). Flere titalls karplanter uten egenformering har på dette viset blitt vanlige lokalt, f.eks. frøsterile spirea-hybrider Spiraea, og høstasters-hybrider Symphyotrichum, eller nasjonalt, f.eks. parkslirekne Reynoutria japonica, hybridslirekne R. ×bohemica, og kjempeslirekne R. sachalinensis. De frøsterile hybridartene klasespirea Spiraea ×billardii, purpurspirea S. ×rosalba og bleikspirea S. ×rubella er dokumentert fra henholdsvis 1375, 875 og 625 separate forekomster i norsk natur, og vi antar at det reelle tallet er 4-5 ganger høyere, dvs. et estimert tall på 14 000 separate utkast av disse tre artene alene (data fra Fremmedartsbasen). Multipliserer vi dette tallet med antall arter det gjelder (over 100 andre arter), og halverer fordi ikke alle artene er like vanlige, kommer vi opp i 150.000 "lovbrudd". Hageutkast er en av de alvorligste spredningskildene i norsk natur, og har kanskje blitt enda mer vanlig de senere år.

Hagerømlinger

Hageplanter som selv er i stand til å spre seg til nye områder, gjør det helst via frø, frukter eller sporer som spres med vind, og via dyr (gjerne fugl). Flesteparten av våre fremmede hageplanter kommer fra gressmark, skog eller fjell i andre deler av verden. Spredning av karplanter fra hager og parker er derfor å sammenligne med spredning tilbake til naturtyper med samme økologisk grunntrekk som naturtypene de kom fra før de ble hageplanter. Eksempel på en art som de senere åra har ekspandert er kanadagullris Solidago canadensis. Den ble innført som hageplante, og har siden spredt seg med frø, noen ganger kanskje med hageutkast, til store områder og fortrenger alle andre arter og forhindrer også etableringen av busker og trær. Fortrengningen skjer også i sårbare og sjeldne naturtyper.

En populær krydderplante, spansk kjørvel Myrris odorata, er også eksempel på en art i ekspansjon. Den fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg, og arten er en gjengroingsart i kulturmarkseng, en truet naturtype.

Kanadagullris Solidago canadensis er vurdert å ha svært høy risiko SE.

Spansk kjørvel Myrris odorata er en art i ekspansjon og er vurdert å utgjøre svært høy risiko SE.