Vannlopper og hoppekreps er bittesmå krepsdyr med et rikt mangfold av arter både i ferskvann og saltvann. Til sammen 156 ferskvannsarter har nå fått sine sider i Arter på nett.

Når vi snakker om krepsdyr (Crustacea) tenker kanskje de fleste av oss på reker, hummer, kreps og krabbe, men det er langt flere enn det. I Norge er det kjent mer enn 2000 arter innen gruppen Crustacea, en underrekke under leddyrene (Arthropoda). Det antas at det kan finnes mer enn 2600 arter her, ifølge Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2015 (Elven og Søli 2016). Noen lever på land under steiner og bark, andre er parasitter på fisk og hvaler. Svært mange arter er bittesmå. En del av disse lever i de frie vannmassene, såkalte plankton, mens andre kan være knyttet til vannvegetasjonen eller leve på bunnen.

Vannlopper og hoppekreps

Snabelkreps

Vår vanligste vannloppe, snabelkreps Bosmina longispina, kan finnes både i de frie vannmassene eller inne i strandsonen.

Vannlopper og hoppekreps hører til de små artene. Vår vanligste vannloppe, snabelkreps Bosmina longispina, kan finnes både i de frie vannmassene eller inne i strandsonen. Den er bitte liten, hunnen kan bli maks 1,2 mm lang, og er nesten gjennomsiktig. Det er altså ikke enkelt å oppdage den, men bruker du en planktonhåv og kikker på fangsten i lupa er det god sjans for at du finner den.

Forsker Bjørn Walseng ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) står bak omtalene av vannlopper og hoppekreps. I tillegg har forsker Inta Dimante-Deimantovica, også ved NINA, bidratt med informasjonen om de harpactoide hoppekrepsene.

Lang historikk og tøffe navn

Walseng forteller at Georg Ossian Sars (1837­–1927), eller G.O. Sars som han gjerne kalles, allerede på 1800-tallet la mye av grunnlaget for kunnskapen om disse ørsmå artene.

- Sars la ned et imponerende stykke arbeid med å beskrive de fleste av artene vi kjenner i Norge i dag. Tegningene til Sars er utrolig detaljerte og brukes faktisk enda til artsbestemming. Derfor benytter vi de også til å illustrere artene her.

Sars brukte kun vitenskapelige navn på artene, men nå har de også fått norske navn.

- Norske navn er utarbeidet for alle artene som presenteres her, unntatt for de harpactoide hoppekrepsene, forteller Walseng, og fortsetter:

- Møkkadamdafnie Daphnia pulex er en forholdsvis vanlig art i Norge. Den ble navngitt etter avstemning blant elever som var med på Forskningsrådets skolekampanje i 2013, kalt dafnie-jakten. Ellers er norske navn foreslått på bakgrunn av utseende, levested eller atferd, for eksempel kan en kanskje se for seg hvordan trekanthodekreps ser ut, eller hvordan sirupshops beveger seg.

Førti år med små krepsdyr

Møkkadamdafnie

Møkkadamdafnie Daphnia pulex fikk navnet sitt etter avstemning blant elever som var med på Forskningsrådets skolekampanje i 2013, kalt dafnie-jakten.

Allerede i 1978 ble Walseng involvert i arbeid med de små krepsdyrene.

- Jeg tok hovedfag på fossekall, en art jeg har fortsatt å arbeide med helt frem til nå. På 70- og 80-tallet var det mye fokus på vassdragsreguleringer og vern og jeg ble involvert i planarbeid for flere vassdrag. Da måtte vi undersøke mer enn fossekallen, blant annet de små krepsdyrene, sier han.

De strandlevende (litorale) krepsdyrene er en gruppe svært få arbeider med, også internasjonalt. Walseng så at gruppen trengte et kunnskapsløft og begynte å lære seg artene og undersøke ferskvannsforekomster mer systematisk.

- Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg startet å jobbe med denne gruppen, og så har det gradvis utviklet seg. Det er en fascinerende og mangfoldig gruppe som det er spennende å jobbe med. Nå som vi har samlet inn mye data om artene over lang tid og fra mange ferskvannsforekomster, kan vi også si noe om endringene som skjer i naturen, sier Walseng.

Viktige i økosystemet

Selv om disse artene er bitte små, så er de viktige for økosystemene. Noen spiser alger eller døde planter, andre er rovdyr og de fleste er viktige som mat for blant annet fisker. Hvis en studerer illustrasjonen av Daphnia pulex kan en også se mange kuler inne i dyret på ryggsiden. Det er faktisk den nye generasjonen møkkadamdafnier. Inni disse igjen ligger barnebarna klare, - naturens egne russiske dukker altså, og under gode forhold kan det raskt bli mange av dem.

- Mange av artene er også følsomme for miljøforhold i vannet, som for eksempel ved forsuring og eutrofiering (gradvis økning av næringssaltinnholdet) og siden 1990-tallet er de brukt blant annet som indikatorarter på vannkvalitet ved overvåkning av vannforekomster, forteller Walseng.

Fortsatt uoppdagete arter

Siden artene er så små, trengs det en god lupe og mikroskop for å studere dem. Artsbestemmingen krever ofte undersøkelser av ørsmå detaljer, men med disse artssidene er det bare å gå løs på dem. Det oppdages imidlertid fortsatt nye arter i gruppene og kunnskapen om forekomst og utbredelse er mangelfull for mange av artene.

- Gjennom prosjektet HARPOST i regi av Artsprosjektet var faktisk halvparten av de harpactoide hoppekrepsene vi fant nye for Norge, og tre av dem var også nye for vitenskapen, opplyser Walseng.

Ved å lære seg disse artsgruppene er det altså store muligheter for de som ønsker å finne nye arter. Nå ligger forholdene til rette for å, bokstavelig talt, dukke ned i ferskvann i sommer og oppdage en helt ny og bitteliten verden.

Kontaktpersoner

Bjørn Walseng, forsker, Norsk institutt for naturforskning
E-post: bjorn.walseng@nina.no
Telefon: 405 53 817

Åslaug Viken, prosjektleder Arter på nett, Artsdatabanken
E-post: Aslaug.Viken@artsdatabanken.no
Telefon: 918 97 735

Artssidene

Informasjon om vannlopper og hoppekreps finnes både på norsk og engelsk:

Forfattere

Små krepsdyr i ferskvann er utarbeidet av forsker Bjørn Walseng ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), i tillegg har forsker Inta Dimante-Deimantovica, også ved NINA, bidratt med informasjonen om de harpactoide hoppekrepsene.

Harpactoiden Maraenobiotus insignipes har en spredt forekomst i Øst- og Nord-Norge og er vanligst i høyereliggende dammer (fra 65 og opp til 1243 moh.), oftest i tilknytning til mose.

Dafniejakten

Forskningsrådets skolekampanje i 2013, Dafniejakten, ble viet til de små ferskvannskrepsdyrene. Hundreogfemtiåtte skoler over hele landet samlet inn planktoniske krepsdyr i ferskvann. Planktonprøvene ble sendt til NINA for artsbestemming. Hele 58 % av de kjente artene i Norge ble funnet gjennom Dafniejakten, og elevenes innsats ga et verdifullt bidrag for å øke kunnskapen om artenes forekomst og utbredelse. Du kan lese mer om Dafniejakten på Forskningsrådets side, eller se sluttrapporten fra kampanjen.