Alle isbreer i Fastlands-Norge er truet på grunn av klimaendringer. Det viser den nye Rødlista for naturtyper. 

Gjuvbreen ved Gjuvvatnet, Bøverdal i Lom, Oppland 

I dag, onsdag 21. november, lanserer vi andre utgave av Norsk rødliste for naturtyper. Rødlista viser naturtypers risiko for å gå tapt fra Norge. Nå er det 75 naturtyper som defineres som truet. Disse er delt inn i tre kategorier: «kritisk truet», «sterkt truet» og «sårbar». Alle breer i Fastlands-Norge er vurdert til kategorien «sårbar» på grunn av klimaendringer.

«Breformers utbredelse avhenger først og fremst av klimaet. Studier viser at breer på fastlandet jevnt over har krympet betraktelig de siste 50 år, og at utviklingen vil akselerere i de neste 50 år, gitt de siste estimatene for fremtidens klima», skriver ekspertene som har rødlistevurdert breene.

Ekspertene mener at klimaendringene også vil medføre reduksjon i brearealet på Svalbard, men endringene vil bli mye mindre omfattende der enn på fastlandet de neste 50 årene.

-I denne Rødlista ser vi veldig tydelig at klimaendringer påvirker naturtyper i Norge. Dette gjelder for 25 av de truete naturtypene, og det er i fjellet at effektene av klimaendringene er størst, sier Snorre Henriksen, prosjektleder for Rødlista hos Artsdatabanken. 

Snøleier tørker ut 

Ekspertene forventer at klimaendringer vil få stor betydning for naturtypen snøleie. I et snøleie blir snøen liggende lenge utover sommeren, dette gir en kort vekstsesong og nesten kontinuerlig tilførsel av smeltevann. Et varmere klima vil føre til en lengre vekstsesong og tørrere snøleier, dermed endrer de karakter. Snøleie vurderes som «sårbar».

 «Snøleier regnes som den mest utsatte naturtypen for klimaendringer i fjellet da de inneholder spesialiserte arter som er helt avhengige av snødekkets varighet», skriver ekspertene.

Når snødekket blir redusert, vil de spesialiserte artene få vanskeligere leveforhold. Over tid vil de da erstattes av andre arter. 

Blåskjellbestanden er redusert 

Mye annet enn klimaendringer kan også påvirke naturtyper, og noen ganger kjenner vi ikke årsaken til at naturtyper blir redusert.  

Blåskjellbunn er en vanlig, marin naturtype her til lands. Den er foreløpig vurdert som «sårbar» i Rødlista. Ekspertene opplyser om at det de siste fem-seks årene har kommet flere bekymringsmeldinger om reduksjon i blåskjellbestander. Det samme har skjedd i land som Frankrike og Nederland.
 «Vi har svært liten kunnskap om omfanget og årsakene til denne bestandsreduksjonen», skriver ekspertene.

De nevner at mulige forklaringer kan være endringer i havmiljøet, beiting fra ærfugl, og at kombinasjonen av økte temperaturer og sykdomsutbrudd kan føre til høyere dødelighet.

For blåskjellbunn er rødlistevurderingen foreløpig fordi vurderingene av marine gruntvannstyper ligger ute til innsyn. De endelige vurderingene for denne gruppa vil bli klare 3. desember. Artsdatabanken gjennomførte innsyn i oktober for de øvrige naturtypene. Hensikten var å gi alle som hadde kunnskap muligheten til å komme med utfyllende informasjon til de foreløpige rødlistevurderingene. 

Elver og bekker er nær truet

I tillegg til naturtypene som er truet, så omfatter Rødlista også naturtyper som er «nær truet», som har gått tapt eller som vi mangler data om.

Elver og bekker i Fastlands-Norge omfattes av naturtypen elvevannmasser. Den er rødlistet som «nær truet». Vannkraftregulering, landbruk og veibygging er noe av det som påvirker elvene og bekkene.  
«Det er vist at landbruk og veibygging kan føre til inntil 90 prosent tap av bekker i landbruksområder og i urbane strøk, skriver ekspertene. Basert på tall fra vannkraftutbygging, så anslår de at 7,6 prosent av elvevannmassene i landet har gått tapt i løpet av de siste 50 årene.

Skades av bading og tråkk

Varme kilder er kjent fra tre lokaliteter på Svalbard og er «kritisk truet». Kildene har et lite areal og ekspertene mener at de fortsatt blir forringet. De skades av at besøkende bader og tråkker i dem.  Det samme gjelder landformen kalktuff eller travertiner, som dannes rundt de varme kildene på Svalbard. Denne landformen er også rødlistet som «kritisk truet».

Til sammen er det åtte naturtyper på Svalbard og i Fastlands-Norge «kritisk truet», mens 23 er «sterkt truet» og 44 «sårbar». Ingen naturtyper har gått tapt siste 50 år. Totalt er 258 naturtyper vurdert, og 126 naturtyper er rødlistet. Artsdatabanken tar forbehold om at totaltallene kan bli justert når de endelige vurderingene også er klare for marint gruntvann.

Ni komitéer med 36 fageksperter har gjort vurderingene. Arbeidet har vært ledet av Artsdatabanken og vurderingene har blitt gjennomført etter en metode og kriterier for rødlisting utarbeidet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN).

- Rødlista bygger på den beste kunnskapen vi har om tilstand og utvikling i norsk natur, og vurderingene skal være etterprøvbare og uavhengige, avslutter Snorre Henriksen.

Her finner du de nye rødlistevurderingene

 

Kontaktinformasjon

Åslaug Mostad, kommunikasjonsleder i Artsdatabanken

Mobil: 419 19 902
​E-post: aslaug.mostad@artsdatabanken.no

Olivinfuruskog

Olivinskog er en sjelden type furuskog som finnes i små, få og spredte områder. Den vokser i skogbunn med olivinstein, som inneholder mineralet olivin. Dette utvinnes aktivt gjennom bergverksvirksomhet. Ekspertene skriver at et par, og til dels større lokaliteter av olivinskog har gått tapt på grunn av bergverk. Utvinning av olivin forventes også å påvirke denne naturtypen vesentlig i årene framover. I tillegg forventes skogbruk å påvirke tilstanden i olivinskog som finnes på produktiv mark, både gjennom flatehogst og eventuell etablering av gran. Naturtypen vurderes som «sterkt truet». 

Fosse-eng

Vannsprut fra fosser kan danne fosse-enger på jorddekt mark i fossesprøytsonen. Disse kan gå tapt dersom arealet blir beslaglagt, eller hvis intensiteten i vannspruten blir vesentlig redusert slik at engene gradvis gror igjen. Vannkraftutbyggingen de siste 50 år har både redusert vannspruten til fosse-enger og beslaglagt areal. Ekspertene antar at utbyggingen av ny vannkraft vil reduseres de neste 50 årene, men flomsikring på grunn av klimaendringer er et usikkerhetsmoment som kan påvirke tilstanden også i vernede vassdrag. Fosse-enger vurderes som «sårbar».