Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sibirkornell Swida alba

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2DE

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibirkornell Swida alba er en 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia.
Herbariematerialet av sibirkornell og alskakornell er revidert i Oslo i forbindelse med risikovurderingen; dette reviderte materialet utgjør godt og vel halvparten av funnene som ligger til grunn for ekspansjonshastigheten. Drøye 40 % er ombestemt fra alaskakornell til sibirkornell (39 av 86). Det betyr at det er en tendens til at folk tror de har funnet en alaskakornell om de finner en kornell. Det betyr også at man må regne med at en del av det materialet som er bestemt til alaskakornell, i større grad er sibirkornell, og at man bør ha et større mørketall for sibirkornell. Dette innebærer at antagelsen om at sibirkornell ikke er så tilbøyelig til spredning og etablering som alaskakornell kanskje ikke stemmer.

Sibirkornell ble svært sjelden funnet forvillet fra første funn i Te Porsgrunn i 1869 fram til 1970. Etter 1991 er den blitt registert årlig med nye lokaliteter pr. år. De fleste funn er gjort på Østlandet og sørover kysten, med spredte funn i andre regioner til Nord-Trøndelag.

Arten er innført til Norge som prydplante, trolig i andre halvdel av 1800-tallet. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 4 (kyst)- 7 (innland), dvs. at den kan brukes i store deler av landet og er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Den er relativt ofte plantet i hager og anlegg (parker, veiskråninger m.m.). På grunn av sterke angrep av sopp er bruken sterkt redusert i de seinere år (P.A. Pedersen, pers. medd.) Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander (km). Den spres også gjennom hageutkast og er i tillegg så godt etablert at den sprer seg på egen hånd i norsk natur.

Arten har et stort invasjonspotensial, et resultat av lang median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt. Arten er (som alaskakornell) rapportert fra elvekanter, flomløp og sump, men i mye mindre grad enn alaskakornell (og en skal ikke se bort fra at noe materiale er feilbestemt). Ellers er sibirkornell kjent fra skogkanter og kratt (løv- og blandingsskog), avfallsplasser, bl.a. fra flere tømmerlagre, veikanter og gressbakker. Arten danner kratt, og feltobservasjoner (R. Elven pers. medd.) tyder på at sibirkornell også spres vegetativt med rotslående grener (som alaskakornell). Disse artene kan derfor antas å ha nokså like negative effekter på hjemlige arter og naturtyper, men fordi sibirkornell er noe mindre ekspansiv enn alaskakornell, settes effekten av den førstnevnte noe lavere.

Konklusjon

Sibirkornell vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Elegantissima’ (syn. ‘Argenteomarginata’ jfr Hoffmann (2016)), ’Sibirica’, ’Ivory Halo’, ’Sibirica Variegata’ og ’Aurea’. Navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene. Alle er ifølge nettstedet http://www.missouribotanicalgarden.org mindre aggressive enn arten, men de setter frø og kan, ut fra artens egenskaper, også spre seg lokalt ved rotslående greiner. På generelt grunnlag kan det imidlertid antas at variegerte kultivarer kan ha noe lavere invasjonspotensiale enn arten. Kultivaren 'Sibirica' har imidlertid normale blad og skiller seg ut med en sterk rød barkfarge, men har ifølge Krüssmann (1976) også noe lavere voksekraft enn arten. En annen kultivar, ‘Spaethii,’ som har vært en del brukt, beskrives som svaktvoksende av Krüssmann (1976) og må forventes å ha noe lavere invasjonspotensiale. Den gulbrokete 'Gouchaultii' har også vært noe brukt og har ifølge samme forfatter god vekst. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Swida har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er trygg i landet. Anslått forekomstareal (inkludert mørketall) ligger på 3200 km2. Dette tilsvarer NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
217
Nedre kvartil
186
Øvre kvartil
241

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 400 4 8 12 1600 3200 4800
Utbredelsesområde (km2) 150000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30,0

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet nord til og med Trøndelag. Arten har hatt en kraftig økning i forekomstareal de siste årene. Det er grunn til å anta at dette vil fortsette. Vi estimerer en tredobling av forekomstarealet de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4800 9600 14400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sibirkornell ble svært sjelden funnet forvillet fra første funn i Te Porsgrunn i 1869 fram til 1970. Etter 1991 er den blitt registert årlig med nye lokaliteter pr. år. De fleste funn er gjort på Østlandet og sørover kysten, med spredte funn i andre regioner til Nord-Trøndelag.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Øf Fredrikstad: Torgauten 1879; Ak Bærum: Fornebu 1872; Te Porsgrunn: Eidanger 1869 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,Te
1881 1900 Ak Bærum: Fornebu; Ho Bergen 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1901 1920 Oslo: Bygdøy 4
( 4   *  1)
Sikkert også Ak Bærum: Fornebu. OsA
1921 1940 Oslo: Bygdøy; Ho Kvam: Kalveskår 8
( 8   *  1)
Sikekrt også Ak Bærum: Fornebu. OsA,Ho
1941 1960 20
( 20   *  1)
OsA,He,Op,Va
1961 1980 32
( 32   *  1)
Op,Te,Aa,Va,Ro
1981 2000 120
( 120   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Sf
2001 2016 288
( 288   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Nt
1869 2016 464
( 464   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Øst-Russland og Nord-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1869

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1869 Te Porsgrunn: Eidanger 1872 Ak Bærum: Fornebu

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T18 Åpen flomfastmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze. Bind I. ISBN 3-489-71222-6: 486 pp.
  • Hoffmann, M.H.A. 2016. List of names of woody plants. ISBN 978- 90-815169-3-8 1080 s.

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Swida alba, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1133