Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Kanadagullris Solidago canadensis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kanadagullris Solidago canadensis er en 1,5 m høy flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og som har sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og er vindspredte. Arten kommer fra Nord-Amerika og ble tatt med til England i 1648 (Sunding 1989). Fra 1700-tallet er den blitt mye dyrket som prydplante i Europa, også i Norge. Arten er oftest registrert enten på ulike typer skrotemark (avfallsplasser, tomter og næringsarealer, tømmerlager, fortau- og gatekanter, vei- og jernbaneskråninger, åkerkanter, overgang innmark/skog osv.), eller i eng- og gressmark, fukteng o.l. I ett tilfelle er den belagt fra kalkrikt berg, men det er kjent mange slike forekomster (uten at de er belagt). Hvis den inngår i skog, er denne lysåpen.

Det finnes flere gamle belegg av kanadagullris Solidago canadensis: 1762 No Flakstad (trolig Flakstad prestegård, Gunnerus-herbariet, TRH) og 1820-årene Bu Lier: Svangstrand, det første fra en hage, det andre vet vi ikke noe om (man har antatt dette som første funn i norsk natur). Det eldste daterte belegget som muligens er av forvillet plante, er fra 1883 Ak Ås, og fra samme sted rapporteres opplagt forvilling i 1893. Selv om det til enhver tid er et mørketall, ser spredning ut til å ha økt fra 1940-årene. Hovedutbredelsen er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Arten synes være særlig dårlig belagt fra søndre deler av Hedmark og Oppland (Eli Fremstad pers. medd.). Den er funnet til søndre Nordland, men er sjelden i Midt-Norge og på Vestlandet. Formodentlig inngår kanadagullris i Hageselskapets Sortsliste (2005) under betegnelsen "hagegullris", med herdighet 7. Den kan forventes å bli vanligere innenfor det kjente utbredelsesområde og vil kunne utvide dette noe, men på store deler av Østlandet fyller den omtrent sitt potensielle utbredelsesområde både geografisk og økologisk. Det er en tidobling av funn de siste 20 årene. Den er nå en av de mest framtredende av alle fremmede plantearter langs veier og i overlatt kulturmark.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager med frø, noen ganger kanskje med hageutkast; stengeldeler og blad kan også sette røtter (Ingebrigtsen 2016). Kanadagullris har trolig også fulgt med ballastjord, kornimport (forekomster ved møller) og annen handel. Stor egenspredning i norsk natur med vindbårne frø, særlig tydelig langs veier og jernbaner med hurtig trafikk.

Kanadagullris har et stort invasjonspotensiale; den skårer maksimum på median levetid og har høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten invaderer alle åpne naturtyper med frisk til moderat tørr jord. Dette inkluderer også kultureng og semi-naturlig eng, både på sur og basisk grunn. Særlig effektivt invaderer arten overlatt kulturmark og veikanter. Den invaderer også skog, men er lyselskende og blir ikke på langt nær så ekspansiv der.

Arten vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten fortrenger alle andre planter der den trår til, og den forhindrer også etablering av busker og trær. Fortrengningen skjer også i sårbare og sjeldne naturtyper, spesielt semi-naturlig eng på basisk berggrunn med mange truete arter.
Kanadagullris kan trolig sette noe fertilt avkom ved hybridisering med den stedegne arten gullris Solidago virgaurea (Nilsson 1976), og hybridene synes sette noe frukt, dvs. at det er risiko for introgresjon. Dette utgjør en liten økologisk effekt, fordi dette kun påvirker en liten del av norsk populasjon av gullris (såkalt "lokal skala").

Konklusjon

Kanadagullris vurderes til svært høy økologisk risiko, en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensiale og store negative økologiske effekter. Arten forekommer i meget store mengder, spesielt på Østlandet. Danner omfattende bestander og inntar ulike åpne naturtyper, som brakklagt eng og annen gressmark med mange truete arter, og utkonkurrere der hjemlige arter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Strahlenkrone’. Navnet behandles som et synonym for ’Crown of Rays’ i Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) som ikke knytter kultivaren til noen bestemt art. Kultivaren har trolig bakgrunn i en eller flere av de tallrike nordamerikanske artene av gullris-slekta. Vi velger å omtale den under kanadagullris for enkelhets skyld. Et nettsted (https://www.baumschule-horstmann.de/shop/exec/product/697/15189/Goldrute-Strahlenkrone.html) angir denne kultivaren som mindre aggressiv enn kanadagullris, og erfaringene fra NMBU tyder på at den ikke sprer seg noe særlig (Eva Vike, pers. obs.). Samme nettsted angir imidlertid at den setter frø og at den sprer seg med utløpere. Vi har ikke nok konkret informasjon til å gjøre en ytterligere vurdering av denne. Erfaringer fra NMBU tilsier at kultivaren ‘Goldkind’ (som trolig hører til kanadagullris) sprer seg effektivt med frø på produksjonsarealer. ‘Goldkind’ markedsføres også med to varemerkenavn, GOLDEN BABY og BABY GOLD (Hoffmann 2010) som i praksis ofte skrives som kultivarnavn. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad denne og andre kultivarer av Solidago har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Individtall (ramets) ble ved vurderingen i 2012 estimert i millionklassen, trolig for lågt. Estimert forekomstareal (med mørketall) ligger på 15 000 km2, langt over terskelverdien til LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
567
Nedre kvartil
488
Øvre kvartil
653

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Solidago virgaurea Nei Key not found speciesSpeciesEffectType: Ja Key not found speciesSpeciesInteractionType: Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 5000 2 3 5 10000 15000 25000
Utbredelsesområde (km2) 225000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80,0

Potensiell utbredelse

Arten har hatt en voldsom økning i rapporter/funn de siste 20 årene, med nær en tidobling av kjent forekomstareal. I flere landsdeler er landskapet lokalt nå 'mettet' med kanadagullris, og vi antar at framtidig spredning til nye lokaliteter kan begynne å avta. Vi anser hele landet nord til og med varmere deler av Nordland som potensielt utbredelsesområde, men anslår bare 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16000 24000 39000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det finnes flere gamle belegg av kanadagullris Solidago canadensis: 1762 No Flakstad (trolig Flakstad prestegård, Gunnerus-herbariet, TRH) og 1820-årene Bu Lier: Svangstrand, det første fra en hage, det andre vet vi ikke noe om (man har antatt dette som første funn i norsk natur). Det eldste daterte belegget som muligens er av forvillet plante, er fra 1883 Ak Ås, og fra samme sted rapporteres opplagt forvilling i 1893. Selv om det til enhver tid er et mørketall, ser spredning ut til å ha økt fra 1940-årene. Hovedutbredelsen er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Arten synes være særlig dårlig belagt fra søndre deler av Hedmark og Oppland (Eli Fremstad pers. medd.). Den er funnet til søndre Nordland, men er sjelden i Midt-Norge og på Vestlandet. Formodentlig inngår kanadagullris i Hageselskapets Sortsliste (2005) under betegnelsen "hagegullris", med herdighet 7. Den kan forventes å bli vanligere innenfor det kjente utbredelsesområde og vil kunne utvide dette noe, men på store deler av Østlandet fyller den omtrent sitt potensielle utbredelsesområde både geografisk og økologisk. Det er en tidobling av funn de siste 20 årene. Den er nå en av de mest framtredende av alle fremmede plantearter langs veier og i overlatt kulturmark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Bu Lier: "Lier ad Svangstranden" 1820-tallet 4
( 4   *  1)
Bu
1881 1900 Ak Ås fra 1883 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Nt
1901 1920 24
( 24   *  1)
OsA,Ve,Te,Ho
1921 1940 36
( 36   *  1)
OsA,St
1941 1960 172
( 172   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St,Nt,No
1961 1980 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St
1981 2000 552
( 552   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St
2001 2016 4816
( 4816   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt
1821 2016 5220
( 5220   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Kanadagullris ble innf&#248;rt til England i 1648 og ble p&#229; 1700-tallet tatt i bruk som prydplante i Europa, ogs&#229; i Norge. Forvillet kanadagullris ble angitt fra Europa fra midten av 1800-tallet. Det er ikke urimelig &#229; anta at forvillinger startet ogs&#229; i Norge p&#229; den tiden.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Østlige Nord-Amerika (nordre Mexico, USA og Canada), nord til grensa mot Arktis.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, trolig kommet fra europeiske naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1762

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1762 No Flakstad
Norsk natur 1820-1830 Bu Lier: Svangstrand 1883 Ak Ås: Ås

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Slåtteeng EN 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med transportmidler (bil, tog) og med jetstrømmen langs jernbane og høghastighetsvei.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Sunding, P. 1989. Naturaliserte Solidago-(gullris-)arter i Norge Blyttia 47: 23-27
  • Nilsson, A. 1976. Spontana gullrishybrider (Solidago canadensis x virgaurea) i Sverige og Danmark. Svensk Bot. Tidskr. 70: 7-16
  • Hoffmann, M.H.A. 2010. List of names of Perennials ISBN 978-90-76960-05-0: 563 pp.
  • Ingebrigtsen, H.H. 2016. Vegetative propagation of Solidago canadensis from eastern Norway. Master’s Thesis. 30 ECTS. Dept. of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 39 pp.

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Solidago canadensis, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1211