Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hagelupin Lupinus polyphyllus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4DE

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika.

Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett eksploderte og knapt ble samlet eller notert mer. Utbredelsen og bakgrunnen for arten fram til årtusenskiftet er skissert hos Elven & Fremstad (2000). Artsobservasjoner har imidlertid ført til at arten igjen rapporteres slik at den er funnet i 6163 forekomstruter (som gir et dokumentert forekomstareal på 24652 km2) i perioden 2001-2016 mot 246 forekomstruter i perioden 1981-2000. Fram til og med år 2000 var det kun tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, men arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket (og framsto på de fleste prospektkort fra fylket!).

Arten ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante (Fremstad 2010). I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har også i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag.

Invasjonspotensialet er stort. Hagelupin har en forventet evig levetid i landet. Arten har hatt en ekstremt høg ekspansjonshastighet (1900-3400 m/år) i landet siden 1980-tallet, men har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesområde (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark. Det er imidlertid fortsatt potensial for fortetning sjøl om ekspansjonshastigheten nok vil gå ned.

Arten vurderes å medføre store økologiske effekter. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med bl.a. klåved Myricaria germanica (NT), og i tillegg trolig også andre sårbare eller truete arter. De nitrogenfikserende knollene bidrar også til tilstandsendring knyttet til næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter (Fremstad 2007, 2010). Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringstilførsel.

Konklusjon

Hagelupin vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter knyttet til nitrogenfiksering/eutrofiering og fortrengning.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er definitivt trygg i dette landet inntil neste mellomistid. Estimert forekomstareal (78.000 km2) er langt ute i LC etter alle kriterier.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
2585
Nedre kvartil
1973
Øvre kvartil
3387

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Myricaria germanica NT Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 26000 2 3 4 52000 78000 104000
Utbredelsesområde (km2) 400000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75,0

Potensiell utbredelse

Hagelupin har nå inntatt tilnærmet hele sitt potensielle utbredelsesområde. Vi anslår en beskjeden økning på 50 % i forekomstareal, men med reduksjon for øvre mørketall fordi det potensielle forekomstarealet omtrent er fylt; arten har snart ikke flere forekomstruter å fylle.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 78000 117000 130000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett eksploderte og knapt ble samlet eller notert mer. Utbredelsen og bakgrunnen for arten fram til årtusenskiftet er skissert hos Elven & Fremstad (2000). Artsobservasjoner har imidlertid ført til at arten igjen rapporteres slik at den er funnet i 6163 forekomstruter (som gir et dokumentert forekomstareal på 24652 km2) i perioden 2001-2016 mot 246 forekomstruter i perioden 1981-2000. Fram til og med år 2000 var det kun tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, men arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket (og framsto på de fleste prospektkort fra fylket!).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Øf Moss, He Åsnes, Vf Horten 16
( 16   *  1)
Øs,He,Ve
1921 1940 Øf Rakkestad, Ak Bærum, AA Arendal 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,Aa
1941 1960 108
( 108   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St
1961 1980 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1981 2000 984
( 984   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 24652
( 24652   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1913 2016 25360
( 25360   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Vestlige Nord-Amerika: Stillehavsstatene.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1913

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1913 He Åsnes: Flisa - Heradsbygd

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
10.0-19.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32 Semi-naturlig eng
5.0-9.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten har omsetningsforbud i landet.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til restaureringstiltak Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun historisk Arten har inngått i frøblandinger brukt til restaurering på veikanter osv.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22
  • Fremstad, E. 2007. Hagelupin Lupinus polyphyllus Artsdatabanken faktaark 43: 1-3
  • Fremstad, E. 2010. NOBANIS - Invasive alien species fact sheet - Lupinus polyphyllus

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Lupinus polyphyllus, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/144