Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Fagerfredløs Lysimachia punctata

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fagerfredløs Lysimachia punctata er en flerårig urt opp til 1 m høg, med svært effektiv klonal vekst med jordstengler. Arten har frøreproduksjon, men frøene spres passivt og oftest ikke over lengre distanser. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, og er en meget vanlig og hardfør hageplante helt nord til Finnmark og opp og nord til skoggrensa. Frøformering er kanskje ikke mye utbredt hos forvillete planter; de fleste forekomstene skyldes utkast og utvoksning fra hager og forflytning av jordmasser med biter av jordstengler. Arten etablerer seg lett på skrotemark (sterkt endret fastmark), i forfalne enger, skogkanter og inn i middels næringsrik fastmarkskog og flommarkskog.

Fra første observasjon i 1865 (Ho Bergen: Tveiterås) har fagerfredløs den hatt en jamn økning fram til slutten av 1950-tallet da den begynte å ekspandere raskere, først i Hordaland (slutten av 1950-tallet), deretter i Oslo/Akershus og Rogaland (1960-tallet). Ekspansjonen har tilsynelatende vært meget ujamn geografisk, kanskje på grunn av ulik popularitet i hager i ulike områder og perioder, men kanskje mer på grunn av svært ulik registreringsfrekvens i ulike fylker. I Østfold, Hedmark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag begynte den, ut fra våre data, først å ekspandere på 1990-tallet. Ekspansjonen er fortsatt ujamn. Fram til og med 2016 er det fortsatt bare få registreringer innsamling fra Nord-Trøndelag (sist i 2010), mens det er over 70 fra Nordland og nesten 50 fra Troms, men noe av dette skyldes nok ulikhet i registreringsinnsats. Fagerfredløs har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde (arealpolygon), men det er fortsatt mye rom for fortetning. Den blir synlig vanligere for hvert år, også oppover i fjelldalene (til Os og Røros i Østerdalen, til Nord-Fron i Gudbrandsdalen, til Geilo i Hol i Hallingdalen) og nordover i landet.

Arten er innført som hagestaude og spredt ut ved utvoksning (med jordstengler) og utkast fra hager. Viderespredning skjer hovedsakelig ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert over stordelen av landet, med 'evigvarende' bestander. Den er i rask spredning til naturen på grunn av miljøkriminell utkasting av hageavfall og ved forflytning av jordmasser, ikke minst langs veianlegg. I analysen av ekspansjonshastighet kommer denne arten høgt ut, med rundt 1000 m/år, med de valgte parametrene, men også med andre valg av parametre kommer den ut i øverste kategori (> 499 m/år).

Arten vurderes å ha middels stor negativ økologisk effekt. Den danner meget tette bestander som fortrenger praktisk talt alle andre urter. Vi har anført fortrengning, potensielt av sårbare arter, i flomskogmark og semi-naturlig eng, men arten kan ha lignende effekt i ulike typer fastmarkskog, uten at dette er fanget opp av spesifikke registreringer.

Konklusjon

Fagerfredløs vurderes til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten blir hovedsakelig spredt ut med hageutkast fordi den fort blir for ekspansiv i hagen. Denne ekspansjonen fortsetter i veiskråninger, grøfter, kratt- og skogkanter der den blir kastet. Arten er nå blitt så vanlig at den knapt samles mer til herbariene, men registreres i Artsobservasjoner. I distrikter der det er få observatører, f.eks. i Trøndelagsfylkene og på deler av Vestlandet, blir den dermed kraftig underdokumentert. Den ekspanderer langsomt, men jamt inn i kratt og skog. Arten er ekspansiv og utelukkende i sin vekst, slik at den flekkvis fortrenger det meste av andre planter der den etableres.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med estimert forekomstareal på 17.000 km2 er arten langt oppe i LC etter B2-kriteriet og alle andre kriterier.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
1103
Nedre kvartil
932
Øvre kvartil
1306

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 3400 3 5 10 10200 17000 34000
Utbredelsesområde (km2) 380000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50,0

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet er i ferd med å bli fylt, men arten er sterkt underregistrert (derfor er mørketall 5 et lågt estimat). Vi forventer en dobling i forekomstarealet de kommende 50 år, men kanskje med nedbremsing ved høge mørketall på grunn av at arealet er i ferd med å bli fylt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20000 34000 68000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra første observasjon i 1865 (Ho Bergen: Tveiterås) har fagerfredløs den hatt en jamn økning fram til slutten av 1950-tallet da den begynte å ekspandere raskere, først i Hordaland (slutten av 1950-tallet), deretter i Oslo/Akershus og Rogaland (1960-tallet). Ekspansjonen har tilsynelatende vært meget ujamn geografisk, kanskje på grunn av ulik popularitet i hager i ulike områder og perioder, men kanskje mer på grunn av svært ulik registreringsfrekvens i ulike fylker. I Østfold, Hedmark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag begynte den, ut fra våre data, først å ekspandere på 1990-tallet. Ekspansjonen er fortsatt ujamn. Fram til og med 2016 er det fortsatt bare få registreringer innsamling fra Nord-Trøndelag (sist i 2010), mens det er over 70 fra Nordland og nesten 50 fra Troms, men noe av dette skyldes nok ulikhet i registreringsinnsats. Fagerfredløs har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde (arealpolygon), men det er fortsatt mye rom for fortetning. Den blir synlig vanligere for hvert år, også oppover i fjelldalene (til Os og Røros i Østerdalen, til Nord-Fron i Gudbrandsdalen, til Geilo i Hol i Hallingdalen) og nordover i landet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Ho Bergen: Tveiterås fra 1865; Oslo: N. Skøyen fra 1874 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1881 1900 Ho Etne: Skånevik 1889 4
( 4   *  1)
Antatt fortsatt til stede i Oslo Ho
1901 1920 Vf Tønsberg: Jarlsberg 1920 4
( 4   *  1)
Antatt fortsatt til stede i Oslo og Hordaland Ve
1921 1940 Øf Sarpsborg 1938, Oslo 1935, Ho Osterøy 1928 12
( 12   *  1)
Antatt fortsatt til stede i Vestfold Øs,OsA,Ho
1941 1960 44
( 44   *  1)
Antatt fortsatt til stede i Vestfold Øs,OsA,Ho,St
1961 1980 172
( 172   *  1)
Antatt fortsatt til stede i Vestfold Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No
1981 2000 700
( 700   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr
2001 2016 2816
( 2816   *  1)
Antatt fortsatt til stede i Sogn og Fjordane Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr
1865 2016 3608
( 3608   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Etablert i nemorale deler av østlige Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1865

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1865 Ho Bergen: Tveiterås 1874 Oslo: N. Skøyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Lysimachia punctata, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1512