Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rynkerose Rosa rugosa

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4DEF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4DEF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rynkerose Rosa rugosa stammer fra Nordøst-Asia og er en 1-2 m høy busk med frøformering og med saftige frukter (nyper). Nypene kan spres med havstrømmer og med fugl. Arten er en vanlig og strukturerende art på havstrender der den kommer fra i Øst-Asia.

Rynkeroseble tatt inn til Norge som prydplante på 1800-tallet, men ble funnet forvillet først i 1930 (Vf Tønsberg: ved Jarlsberg) med neste funn i 1940 (Vf Larvik: Malmøya, her med sikker naturalisering). I neste 20 års-periode ble arten dokumentert med et tjuetalls spredte funn langs kysten i Østfold, Akershus med Oslo, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene samt ett i MR Nesset: Eidsøra. Antall funn har så økt på nokså kraftig, spesielt langs kysten, men med første innlandsfunn i 1963 i Op Østre Toten, og den ble dokumentert så langt nord som No Bodø i 1965. Deretter har den økt på, med nye funn både langs kysten og i innlandet. Den er nå dokumentert fra alle fylker, inkludert Finnmark med ett belegg fra 2016 fra Alta. Arten blir stadig vanligere i områder der den allerede finnes, særlig i kyst- og fjordstrøk. Det er fortsatt litt rom for utbredelsesøkning, særlig i nord, og stort rom for arealfortetning.

Arten spres kanskje med frø fra utallige plantninger i hager og anlegg (parker, veier, rundt næringsbygg m.m.), men hovedsakelig med havstrømmer som frakter deler av skudd- og rotsystemet (og også nyper) over lange distanser, ofte ut til ubebodde holmer og skjær. I tillegg kommer den høyst sannsynlig inn spontant med havstrømmer fra Vest-Sverige og Danmark (hvor den også er fremmed). Arten er også blitt plantet for stabilisering av sanddyner (bl.a. Ro Jæren). I innlandet spres den med fugl og med hageutkast langs veier og andre steder, der den kan etablere seg bare fra små biter av jordstengler. Den danner omfattende bestander ved hjelp av krypende jordstengler. De fleste av forekomstene i innlandet og langs vassdrag skyldes utkast fra hager og forflytning av jordmasser.

Rynkerose har et stort invasjonspotensial; den skårer maksimum både på median levetid og ekspansjonshastighet. Den høye ekspansjonshastigheten (over 1000 m/år) er bl.a. knyttet til at den har mange spredningsmekanismer (se f.eks. Weidema 2006, Garbary et al. 2013) og mange spredningspunkter.

Arten har svært stor negativ økologisk effekt på flere måter. Rynkerose er spesielt risikabel i strandsonen, hvor den fører til strukturendring gjennom sandstabilisering og hvor den konkurrerer og trenger ut en rekke sårbare og truete planter (sandtimotei Phleum arenarium er brukt som eksempelart, blant svært mange alternativer). Arten er generelt ikke særlig risikabel i innlandet, med mulig unntak for strendene langs Mjøsa. Arten kan på få år danne omfattende bestander på mange typer mark, både fuktige og tørre steder: sand (bl.a. sanddyner, strandkanter), grus og stein, tangvoller, berg (strandberg) og annet grunnlende, på dypere jord (gammel eng og gressmark), skrotemark (veikanter, jernbaneskråninger, forbygninger) osv.
Arten danner hybrider med flere andre roser, bl.a. trollnype Rosa pimpinellifolia (VU) og kanelrose R. majalis (LC), og hybridene synes å være fertile og kan ha tilbakekrysning, dvs. introgresjon. Rynkerose kan dermed være en kilde til genetisk forurensning av hjemlige arter, minst én av dem sårbar, men vi har foreløpig ikke dokumentasjon på at slik introgresjon påvirker stedegne bestander av trollnype eller kanelrose i merkbar grad. Vi har derfor ikke vektlagt denne effekten.
Rynkerose er meget hardfør. Rynkerose vokser raskt og kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. I Danmark er det påvist at den også påvirker leddyr-faunaen (se Elleriis et al. 2015).
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Denne effekten er ikke utslagsgivende for endelig risikokategori.

Konklusjon

Rynkerose vurderes å medføre svært høy risiko i norsk natur; den har et stort invasjonspotensial og dessuten en rekke negative økologiske effekter knyttet til fortrengning og strukturendring av naturtyper, spesielt langs kysten, og kanskje også genetisk forurensning av hjemlige arter. Rynkerose står på listen over de 100 mest invasive artene (alle organismer) i Europa (databasen DAISIE). Arten har fått mye fokus: kartleggingsundersøkelser langs kysten av Norge utføres (se Bøhler 2013, 2014a og b), og det er fokus på bekjempelse av arten (se f.eks. Fløistad & Nilsen 2009) med en egen handlingsplan DN 2013).

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Rynkerose Rosa rugosa inngår dessuten i en rekke kultivarer av hybridopprinnelse, og disse ble i utgangspunktet unntatt fra forskriftene som kom i kjølvannet av forrige fremmedartsvurdering i 2012. Miljødirektoratet har nå bedt om en økologisk risikovurdering av en blanding av Rosa rugosa-kultivarer og hybridkultivarer hvor Rosa rugosa inngår. Det er sannsynlig at datamaterialet vi har brukt for Rosa rugosa, faktisk også inneholder kultivarer og hybrider, da det trolig er vanskelig å skille mellom disse i materiale forvillet i naturen, særlig i vegetativt stadium. Følgende kultivarer ønskes vurdert (i tilfeller hvor kultivaren ikke er godkjent i RHS http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp eller lignende er det godkjente navnet satt i parentes): ’Agnes’ (hybridkultivar), ’Alba’, ’Frau Dagmar Hastrup’ (hybridkultivar, akseptert i RHS under navnet ’Fru Dagmar Hastrup’), ’Hansaland’ (hybridkultivar, også angitt under navnet ’Korhassi’, hvorav ingen er akseptert i RHS), ’F.J. Grootendorst’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Moje Hammarberg’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Signe Relander’ (hybridkultivar, finner den ikke i RHS men i annen litteratur), ’Conrad Ferdinand Meyer’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Sarah van Fleet’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Schneezwerg’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Dawson hybrid rugosa’ (ikke et akseptert navn, riktig navn er trolig ‘Général Jacqueminot’), ’Rugosa atropurpurea’ (hybrid-kultivar, akseptert i RHS), Rosa rugosa ’Flore Pleno’, og det kan trolig være både fylte former av selve arten og sikkert også flere hybridkultivarer, ’Rugosa johanna’ (ukjent navn som vi ikke greier å finne ut av), ’Rugosa magnifica’ (hybridkultivar, akseptert i RHS, men er en rubiginosa-hybrid og ikke en rugosa-hybrid), ’Rugosa ottawa’ (ukjent navn som vi ikke greier å finne ut av), ’Rugosa superba’ (ukjent navn som vi ikke greier å finne ut av). Vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene knyttet til spredning og økologisk effekt. ’Alba’ er for eksempel kun en fargeform og antas å ha samme spredningspotensial som arten. Flere av kultivarene er fylte former som ikke danner nyper (’Hansaland’, ’F.J. Grootendorst’, muligens også ’Signe Relander’ samt det som er angitt som ’Flore Pleno’). Disse sprer seg dermed trolig mindre enn arten, men formering med rotskudd er også en viktig spredningsmåte for rynkerose, kanskje den viktigste, og det er derfor uklart hvordan dette vil påvirke invasjonspotensialet. Det finnes helt sikkert kultivarer av Rosa rugosa eller hybrid-kultivarer hvor denne er involvert som utvilsomt utgjør en mindre risiko knyttet til spredning enn selve arten. Dokumentasjonen er imidlertid tynn, og vi er også usikre på hvor pålitelig navnsettingen av slike kultivarer er. Problemstillingen er for kompleks til at vi kan gjøre vurderinger innenfor rammene av dette prosjektet på en forsvarlig måte.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten skårer maksimum på median levetid etter alle mulige kriterier. Den er dokumentert fra alle fylker i landet med flere tusen forekomster og er dessuten en art i markant spredning. Forekomstarealet uten mørketall passerer til og med terskelverdien for LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
1166
Nedre kvartil
1027
Øvre kvartil
1323

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Phleum arenarium CR Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T29 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T21 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T24-C-1 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Nei Svak Nei Andre Nei Nei
T4 Nei Svak Nei Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   ≥ 5%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er hardfør og går over det meste av landet. Økologiske effekter knyttet til strukturendring og fortrengning inntreffer hovedsakelig langs kysten på havstrender. Arten er stort sett ikke så problematisk i innlandet med unntak av strender langs våre største innsjøer, eksempelvis Mjøsa.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 6220 3 5 10 18660 31100 62200
Utbredelsesområde (km2) 380000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20,0

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet, og polygonet er allerede fylt. Vi har valgt å bruke forekomstarealet fra den siste tidsperioden (2001-2016) som nåværende. Dette er trolig et underestimat; mange tidligere forekomster lever sikkert i beste velgående, men den siste tidsperioden dekker uansett opp 85 % av den totale mengden funn. Arten er dokumentert fra alle fylker, og vi anslår en firedobling i forekomstareal de kommende 5 årene. Dette er konservativt, tatt i betraktning en femdobling bare fra tidsperioden 1981-2000 til 2001-2016. Vi har imidlertid beregnet mindre enn en femdobling for de høyere mørketallene; også det potensielle forekomstarealet er i ferd med å bli fylt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 90000 120000 200000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rynkeroseble tatt inn til Norge som prydplante på 1800-tallet, men ble funnet forvillet først i 1930 (Vf Tønsberg: ved Jarlsberg) med neste funn i 1940 (Vf Larvik: Malmøya, her med sikker naturalisering). I neste 20 års-periode ble arten dokumentert med et tjuetalls spredte funn langs kysten i Østfold, Akershus med Oslo, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene samt ett i MR Nesset: Eidsøra. Antall funn har så økt på nokså kraftig, spesielt langs kysten, men med første innlandsfunn i 1963 i Op Østre Toten, og den ble dokumentert så langt nord som No Bodø i 1965. Deretter har den økt på, med nye funn både langs kysten og i innlandet. Den er nå dokumentert fra alle fylker, inkludert Finnmark med ett belegg fra 2016 fra Alta. Arten blir stadig vanligere i områder der den allerede finnes, særlig i kyst- og fjordstrøk. Det er fortsatt litt rom for utbredelsesøkning, særlig i nord, og stort rom for arealfortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Vf Tønsberg 1930 og Larvik 1940 8
( 8   *  1)
Ve
1941 1960 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr
1961 1980 480
( 480   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No
1981 2000 1200
( 1200   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 6220
( 6220   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1930 2016 7404
( 7404   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Øst-Asia: nordøstlige Kina, Korea, sørlige Russisk fjerne østen (Amur-området), Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1930

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1930 Vf Tønsberg: Ved Jarlsberg 1940 Vf Larvik: Malmøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sanddynemark VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
  • Sandstabilisering
2.0-4.9
Sørlig etablert sanddynemark EN 5.0-9.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
5.0-9.9
Sørlig strandeng EN 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
T24-C-1 beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
0.0-1.9
0.0
T6 Strandberg
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
5.0-9.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T21 Sanddynemark
5.0-9.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Sandstabilisering
5.0-9.9
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
10.0-19.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Sprer seg trolig også spontant med havstrømmer fra Danmark og Sverige hvor den også er fremmed.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til erosjonskontroll Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Utplantet for stabilisering av sanddyner (bl.a. Ro Jæren).
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Fremstad, E. 2006. Rynkerose Rosa rugosa Artsdatabankens faktaark 46
  • Fremstad, E. 1997. Fremmede planter i Norge. Rynkerose – Rosa rugosa. Blyttia 55: 115-121
  • Hansen, E. 2006. Rynkerose truer norsk natur i landskap langs kysten Naturen 2006-1: 16-21
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. )g Verloove, F. 2007, last update 2010. Invasive Alien Species in Belgium: Rosa rugosa - Rugosa rose
  • Boer, E. 2012. Risk assessment Rosa rugosa Thunb. ex Murray Naturalis Biodiversity Center
  • Nawrocki, T. 2010. rugosa rose Rosa rugosa Thunb. Alaska Natural Heritage Program
  • DN 2013. Handlingsplan mot rynkerose Rosa rugosa DN-rappport 1-2013
  • Fløistad, I.S. og Nilsen, L.S. 2009. Bekjempelse av rynkerose (Rosa rugosa) - resultater fra 2009: Utprøving av metodikk (mekanisk og kjemisk) i Rinnleiret naturreservat o gØrin naturreservat i Levanger og Verdal, Nord-Trøndelag Bioforsk Rapport Vol. 4 nr. 144
  • Weidema, I. 2006. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Rosa rugosa. - From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species. - NOBANIS www.nobanis.org. Date of access 10/11/2017
  • Elleriis, P., Pedersen, M.L. og Toft, S. 2015. Impact of invasive Rosa rugosa on the arthropod fauna of Danish yellow dunes Biol. Invasions 17: 3289-3302
  • Garbary, D.J., Hill, N.M. og Miller, A.G. 2013. Invasion of Rosa rugosa (Rugosa rose) into Coastal Plant communities of Brier Island, Nova Scotia The Canadian Field-Naturalist 127: 319-331
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

URI

  • http://www.europe-aliens.org/speciesTheWorst.do

Siden siteres som:

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/154