Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Spansk kjørvel Myrrhis odorata

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Spansk kjørvel Myrrhis odorata er en flerårig, 1-1,5 m høy urt (staude) fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Arten var trolig dyrket i Norge før 1800 som krydderplante, men de første dokumenterte funnene som forvillet er fra herregårdsparker på 1820-tallet (Oslo: Bogstad, ST Trondheim: Rotvoll).

De tidligste dokumenterte funnene er fra Ho Bergen ("Bergen in pratis", dvs. i eng) i 1827, Oslo: Bogstad (herregård med park) 1829, og ST Trondheim: Rotvoll (herregård med park) 1820-tallet. Flere andre tidlige funn er også knyttet til storgårder, og arten synes å ha kommet inn og spredt fra herregårdskulturen rundt 1800. Arten kommer fra fuktige fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og er mest aggressiv på Vestlandet og i litt fuktige dalfører. Ekspansjonen i Hordaland begynte allerede godt før 1900 og i Sogn og Fjordane kanskje mellom 1900 og 1920 (dårlige data). Dokumentert ekspansjon av betydning i Møre og Romsdal kom først etter 1960. I Trøndelag er spansk kjørvel i klar spredning. På Østlandet er arten stabil, men sjelden svært aggressiv, med ett unntak. I 1968 ble den for første gang notert i de fuktige dalførene i indre Telemark (Te Tokke), og her nærmest eksploderte den.

Arten er trolig innført med såfrø til eller anlegg av diverse herregårdsparker tidlig på 1800-tallet (eller sent på 1700-tallet). Arten formerer seg med frø og har klonal vekst med jordstengler slik at den kan danne omfattende bestander. Fruktene spres passivt. Arten er både forvillet og kastet ut fra dyrkning.

Spansk kjørvel har et stort invasjonspotensiale; den skårer maksimum på median levetid og et knepp lavere på ekspansjonshastighet. Arten har et stort, uforløst potensial i dalfører i Sør-Norge og kanskje i Nordland.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter. Den utslagsgivende effekten er fortrengning av minst én truet/sårbar art (søstermarihand Dactylorhiza sambucina). Dette er rapportert fra Telemark (Dagny Mandt, pers. komm.), men fortrengning av andre sårbare arter er sannsynlig også i andre landsdeler. Den etablerer seg i vei- og skogkanter, på skrotemark, i ulike typer gressmark og gammel eng, men kan også gå inn i åpen skog på relativt dyp, næringsrik jord. Arten er ekspansiv og fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg. Arten er en gjengroingsart i kulturmarkseng, en truet naturtype.

Konklusjon

Spansk kjørvel vurderes å ha svært høy risiko. Dette skyldes et stort invasjonspotensial i kombinasjon med en middels økologisk effekt knyttet til fortrengning av minst én sårbar/truet art.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert med nærmere 150 forekomster i perioden 2001-2016 og med nærmere 300 i hele tidsperioden, og fra så nær som alle fylker (No og Fi mangler foreløpig). Arten er rimelig stabil på Vest- og Østlandet og er dessuten i spredning i Trøndelag. Den skårer maksimum på median levetid etter alle kriterier.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
207
Nedre kvartil
178
Øvre kvartil
238

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Dactylorhiza sambucina VU Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1000 3 5 10 3000 5000 10000
Utbredelsesområde (km2) 305000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60,0

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker nord til Troms, kanskje også Finnmark (arten er f.eks. hyppig over nesten hele Island). Arten er i jevn økning, og kommer trolig til å fortsette spredningen. Vi har anslått en dobling i forekomstareal den kommende 50 års-perioden.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 10000 20000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De tidligste dokumenterte funnene er fra Ho Bergen ("Bergen in pratis", dvs. i eng) i 1827, Oslo: Bogstad (herregård med park) 1829, og ST Trondheim: Rotvoll (herregård med park) 1820-tallet. Flere andre tidlige funn er også knyttet til storgårder, og arten synes å ha kommet inn og spredt fra herregårdskulturen rundt 1800. Arten kommer fra fuktige fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og er mest aggressiv på Vestlandet og i litt fuktige dalfører. Ekspansjonen i Hordaland begynte allerede godt før 1900 og i Sogn og Fjordane kanskje mellom 1900 og 1920 (dårlige data). Dokumentert ekspansjon av betydning i Møre og Romsdal kom først etter 1960. I Trøndelag er spansk kjørvel i klar spredning. På Østlandet er arten stabil, men sjelden svært aggressiv, med ett unntak. I 1968 ble den for første gang notert i de fuktige dalførene i indre Telemark (Te Tokke), og her nærmest eksploderte den.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Ho Bergen 1827; Oslo: Bogstad 1829; trolig også ST Trondheim 12
( 12   *  1)
OsA,Ho
1861 1880 24
( 24   *  1)
OsA,Va,Ho
1881 1900 24
( 24   *  1)
Va,Ro,Ho,St
1901 1920 92
( 92   *  1)
OsA,Va,Ho,Sf,Mr
1921 1940 152
( 152   *  1)
OsA,He,Op,Aa,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1941 1960 116
( 116   *  1)
OsA,Op,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1961 1980 160
( 160   *  1)
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1981 2000 192
( 192   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 580
( 580   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1827 2016 1088
( 1088   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1841 1860 Oslo: Bolteløkka 1857 4
( 4   *  1)
Sikkert også i Ho Bergen og ST Trondheim. OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Fjellområder i Sør- og Mellom-Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrket lenge som krydderplante, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1827

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1827 Ho Bergen: "Bergen in pratis" (i enger)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kulturmarkseng VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
til grøntanlegg Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med maskiner/utstyr Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Hjelmstad, R. 2016 (sist oppdatert). Urtekildens planteleksikon: Spansk kjørvel Myrrhis odorata

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Myrrhis odorata, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1593