Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sibirertebusk Caragana arborescens

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibirertebusk Caragana arborescens er en relativt langlevd busk med effektiv frøreproduksjon. Frøene spres trolig mest passivt, men opptreden av frøplanter godt vekk fra dyrkninger tyder på fuglespredning i tillegg. Arten er kommet inn som hageplante og er en av de mest hardføre hagebuskene som brukes i Norge, særlig i vinterkalde innlandsstrøk, med frøspredning fra hager og forvilling opp til skoggrensa. Den stammer fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Den etablerer seg i en rekke skogtyper, uten noen særlige preferanser, og på tørr, grunnlendt mark, i tillegg til ulike typer skrotemark.

Arten har vært dyrket i over 100 år med første antatte forvillinger i 1905 (He Løten) og 1906 (Te Skien), men effektiv spredning startet først på 1930-tallet og akselererte fra 1960-tallet. Det er ikke svært mange funn dokumentert i samlingene, litt over 100, og vi tror at denne arten må være svært under-observert. Den produserer store mengder spiredyktige frø og sprer seg nå raskt ut fra hager, særlig i innlandet østpå og nord til Nordland, men foreløpig bare med strøfunn på Sørvestlandet, Vestlandet (men trolig stabil i indre Sogn) og i Finnmark.

Arten er innført som hagebusk og har egenspredning ut fra hager og videre i naturen ved frø, kanskje noe med fugl og pattedyr.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er etablert og i sterk spredning, spesielt på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Potensialet er ikke på langt nær realisert

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Artens effekter er vanskelige å handtere i databasen fordi de gjelder naturtyper med svært store arealer; arten må dermed ha svært store populasjoner for at effektene skal passere terskelverdiene for trussel. Arten har nitrogenfikserende rotknoller, og dens effekt vil trolig hovedsakelig være gjennom endring av jordbunnsforholdene ved eutrofiering. Dette vil føre til dårligere forhold for stedegne arter knyttet til slik nokså karrig grunn som arten særlig inntar. Den kan også danne tette kratt i skogtyper som ikke naturlig har busksjikt, og dette kan føre til noe fortrengning. Videre utvikling er vanskelig å forutse i dag.

Konklusjon

Sibirertebusk vurderes til høg risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning og eutrofiering. Arten forvilles ofte og naturaliseres både på skrotemark og i næringsfattig skog. Artens potensial for å føre til strukturendringer i naturtyper er noe usikkert.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Etablert med kanskje opp mot 1000 bestander (mørketall inkludert), med tydelig økning. Forekomstareal estimert til 4200 km2. Trygg.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
392
Nedre kvartil
326
Øvre kvartil
465

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-6 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-7 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 420 5 10 15 2100 4200 6300
Utbredelsesområde (km2) 320000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50,0

Potensiell utbredelse

Arten har potensial for etablering av reproduserende bestander i alle fylker, kanskje unntatt de mest kystpregete (Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal). Den er i nokså rask økning, og vi regner (konservativt) med en tredobling av forekomstareal de kommende 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6300 12600 18900

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har vært dyrket i over 100 år med første antatte forvillinger i 1905 (He Løten) og 1906 (Te Skien), men effektiv spredning startet først på 1930-tallet og akselererte fra 1960-tallet. Det er ikke svært mange funn dokumentert i samlingene, litt over 100, og vi tror at denne arten må være svært under-observert. Den produserer store mengder spiredyktige frø og sprer seg nå raskt ut fra hager, særlig i innlandet østpå og nord til Nordland, men foreløpig bare med strøfunn på Sørvestlandet, Vestlandet (men trolig stabil i indre Sogn) og i Finnmark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 16
( 16   *  1)
He,Te,Va,Ro
1921 1940 8
( 8   *  1)
Op,Ho
1941 1960 20
( 20   *  1)
OsA,Op,St
1961 1980 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Op,Te,Aa,Va,Sf,No
1981 2000 112
( 112   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt
2001 2016 248
( 248   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,St,No,Fi
1905 2016 420
( 420   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Sør-Sibir og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra, men neppe direkte fra Asia.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1905

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1905 He Løten: "Løiten" 1935 Op Østre Toten: Mellom-Rustad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-1 blåbærskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-5 bærlyngskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-1 blåbærskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-2 svak lågurtskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-5 bærlyngskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Caragana arborescens, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/638