Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cerastium tomentosum filtarve

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3DH

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3DH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Filtarve Cerastium tomentosum inkluderer her også rapporter for den arten som er kalt sølvarve C. biebersteinii. De to er foreløpig ikke effektivt studert og skilt i norsk materiale, og en britisk undersøkelse tyder på at hagematerialet er vanskelig å vurdere med tanke på to separate arter (Khalaf & Stace 2001). Filtarve og sølvarve er flerårige, mattedannende urter med sterk klonal vekst og også med rikelig blomstring og frøsetting. Frøene spres passivt, men frøspredning med tråkk (folk og dyr) synes å forklare mange forekomster. Artene er kommet inn som prydplanter. Dette er flerårige hagestauder fra Sør-Italia (tomentosum) og Krim (biebersteinii). De er meget hardføre og har vært dyrket siden 1800-tallet.

Planten ble først funnet naturalisert helt på slutten av 1800-tallet, med første funn på berg i Brevik i Te Porsgrunn i 1897. Arten hadde en langsom ekspansjon fram til 1940-tallet, da den startet å ekspandere på tørrbakker og berg, men ble først notert som et mulig økologisk problem etter 1980 med 300 % økning i funnfrekvens fra 1961-1980 til 1981-2000. Arten er nå funnet i alle fylker, unntatt Nord-Trøndelag, og nord til Fi Alta, og den har potensial for etablering og reproduksjon over store deler av landet, trolig nord/opp til og med deler av nordboreal sone.

Arten(e) er nnført(e) som hageplante(r). De er spredt ut fra hager ved utkast og med frø, og med viderespredning med frø og med forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er stort, med høgeste skår på median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Potensialet er for en del realisert som polygon (utbredelse), men med stort rom for fortetning i forekomster.

Filtarve vurderes å ha middels økologisk effekt. Planten er meget invasiv på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i boreonemoral sone, der de kan danne store matter og fortrenge likt og ulikt, dvs. både vanlige og sjeldne/sårbare arter. Særlig ekspansiv er filtarve på kalkøyene og kalk-halvøyene innerst i Oslofjorden, i naturtyper med særlig konsentrasjon av rødlistete karplanter, men generelt i Oslofeltet fra Mjøsa sør til Grenland. Arten har dessuten introgressiv hybridisering med en trolig hjemlig art: storarve Cerastium arvense. Hybrider er sterkt under-registrert, men er allerede funnet på 18 steder i 6 fylker (Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Sør-Trøndelag).

Konklusjon

Filtarve vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og flere negative økologiske effekter knyttet til fortrengning, tilstandsendring og introgressiv hybridisering.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Silberteppich’. Kultivarnavnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/ horticulturaldatabase/). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men ifølge Missouri Botanical Garden (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=h590) er den mindre aggressiv enn arten (”a less aggressive spreader”). Den kan derfor ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert. Varieteten var. columnae er teppedannende, men meget kompakt og sprer seg i følge Eva Vike (pers. medd.) svært lite på produksjonsareal på NMBU i Akershus Ås. Den kan på grunnlag av dette antas å ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Cerastium tomentosum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig over nær 2000 enkeltbestander og hundretusener av individer. Arten har et estimert forekomstareal på ca 6000 km2 og er etter B2-kriteriet trygg.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
331
Nedre kvartil
294
Øvre kvartil
373

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-17 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-15 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-13 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Cerastium arvense Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Økologiske effekter er hovedsakelig begrenset til grunnlendt, baserik mark, spesielt i Oslofeltet i Sørøst-Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1200 3 5 8 3600 6000 9600
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Arten har vært i sterk økning siden begynnelsen av 1990-tallet, trolig på grunn av økt oppmerksomhet. Store deler av det potensielle utbredelsesområdet (polygonet), som omfatter hele landet, er fylt, men med mye rom for fortetning. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 12000 20000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Planten ble først funnet naturalisert helt på slutten av 1800-tallet, med første funn på berg i Brevik i Te Porsgrunn i 1897. Arten hadde en langsom ekspansjon fram til 1940-tallet, da den startet å ekspandere på tørrbakker og berg, men ble først notert som et mulig økologisk problem etter 1980 med 300 % økning i funnfrekvens fra 1961-1980 til 1981-2000. Arten er nå funnet i alle fylker, unntatt Nord-Trøndelag, og nord til Fi Alta, og den har potensial for etablering og reproduksjon over store deler av landet, trolig nord/opp til og med deler av nordboreal sone.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Te Porsgrunn: Brevik 1897 4
( 4   *  1)
Te
1901 1920 12
( 12   *  1)
Ve,Aa,Ro
1921 1940 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Va,Sf
1941 1960 24
( 24   *  1)
OsA,Va,St
1961 1980 72
( 72   *  1)
Øs,Te,Aa,Va,Ro,No
1981 2000 512
( 512   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,No,Tr,Fi
2001 2016 816
( 816   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr
1897 2016 1356
( 1356   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Sør-Europa: Italia, Sicilia (C. tomentosum s. str.); Krim (C. biebersteinii).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1897

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1897 Te Porsgrunn: Brevik, "paa Fjeld nær Jernbanest. Brevik"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2-C-3 åpen intermediær grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T2-C-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T2-C-7 åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T32-C-11 kalkfattig tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Khalaf, M.K. & Stace, C.A. 2001. The distinction between Cerastium tomentosum L. and C. biebersteinii DC. (Caryophyllaceae), and their occurrence in the wild in Britain. Watsonia 23: 481-491

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cerastium tomentosum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/686