Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Gravbergknapp Phedimus spurius

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gravbergknapp Phedimus spurius er en flerårig sukkulent plante fra Kaukasus. Den har frøformering, men hoveddelen av formeringen skjer ved avrevne skuddbiter som rotslår. Den tåler salte havvinder og sterk sol og har derfor med hell blitt plantet på hyttetomter i kystnære områder. Gravbergknapp er kraftig underrepresentert i våre herbarier. Arten er sukkulent og vanskelig å presse (resultatet blir ofte uhyggelig stygt). I kyststrøk ser man den "overalt", men få samler inn herbariebelegg. Artsobservasjoner har imidlertid bidratt til en kraftig økning i funn de siste årene.

Gravbergknapp er innført som hageplante (trolig). Første sikre lokalitet for etablerte bestand i naturen er fra 1876 på strandbergene ved Skarpsno i Oslo, og arten dukket raskt opp i andre byer sørpå: VA Kristiansand 1880, Te Porsgrunn: Brevik 1883, Vf Larvik 1888, AA Arendal 1889 osv. Arten har hatt en jevn økning med fordobling av antall kjente forekomster ca. hvert 25. år, men etter 1975 har økningen blitt sterkere. Den er nå kjent fra nesten alle fylker nord til Nord-Trøndelag (og med ett strøfunn i Nordland) og med totalt 490 dokumenterte forekomster; i virkeligheten er det kanskje 8-10 ganger så mange. Spredningen ut i naturen har vært størst i kystnære strøk, og gravbergknapp er samlet inn fra strandberg og knauser i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Hordaland.

Første gang arten ble dokumentert som forvillet i Norge er fra Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1823. Den formerer seg med frø og også med løsrevne skuddbiter som kan fraktes med dyr eller annet. Arten er lett å dyrke, og hyttefolk har gitt den til hverandre. For noen år siden ble individer observert på de små Nakkebærholmene i Viernbukta på Brønnøya i Ak Asker, der det aldri har vært bebyggelse. Arten må ha blitt ført dit med skuddbiter med havstrømmer i brakkvann. Den kan trolig også spres i ferskvann. Den er observert av dykkere voksende permanent neddykket på bunnen i Steinsfjorden i Bu Hole eller Ringerike (B. Rørslett, pers. observ.), et noe aparte voksested for en berg- og tørrbakkeart.

Gravbergknapp har et stort invasjonspotensial på grunn av maksimum median levetid i landet og moderat ekspansjonshastighet. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelseområde, men fortsatt med stort potensial for fortetning.

Arten har en stor negativ økologisk effekt. Den etablerer seg godt på strandberg, åpen grunnlendt mark (kalkrik så vel som kalkfattig) og på lysåpne andre habitater som slåttemark. Ved bekjempelse av fremmede arter i Oslo kommune er man blitt oppmerksom på at den finnes i nesten alle naturreservater, på alle kalkrike øyer, på knauser og strandberg. Sannsynligvis er også antallet forekomster i nærheten av hytter og hus i kystnære strøk mye større enn vi kjenner til. Gravbergknapp sprer seg raskt vegetativt og fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark. Bladene visner ikke ned og skygger derved for andre arters frøplanter. På Hovedøya (åpen grunnlendt kalkmark) var det mindre av rødlisteartene aksveronika Veronica spicata, nikkesmelle Silene nutans, smaltimotei Phleum phleoides (selv om det blir et høyt gress!) m.fl. arter i ruter hvor gravbergknapp dominerte (Bjureke 2009) sammenlignet med ruter hvor den manglet. Arten kunne dekke opp til 100 % av forsøksruter. Gravbergknapp er dokumentert i spredning på bergknauser med rødlistearten oslosildre Saxifraga osloënsis. Den er observert på slåttemark, og påvirkes ikke negativt av slått; snarere motsatt, planten er lav og vokser under skjæreflaten. Gravbergknapp må sees på som særlig problematisk i områder med grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet fra Oslo sør til Grenland. I andre områder er den trolig noe mindre problematisk, men fortsatt invasiv og fortrengende.

Ved undersøkelse på Hovedøya (Bjureke 2009) på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble fem ulike metoder for bekjempelse testet på gravbergknapp. Gravbergknapp hadde opp til 100 % dekningsgrad. Etter manuell bekjempelse kom aksveronika tilbake. På arealer med behandling med ugrasmidlet Tomahawk kom smaltimotei tilbake.

Konklusjon

Gravbergknapp vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Fuldaglut’, ’Scorbuser Blut’ og ’Purpurteppich’. Navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om kultivarene. Det er ikke noe som skulle tilsi at disse skulle utgjøre en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Phedimus spurius har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger 16000 km2. Dette tilsvarer etter B2-kriteriet LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
332
Nedre kvartil
284
Øvre kvartil
388

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Phleum phleoides VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Veronica spicata VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Saxifraga osloënsis NT Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Silene nutans NT Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1600 5 10 15 8000 16000 24000
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40,0

Potensiell utbredelse

Arten er forbudt å omsette i Norge, dette kan dempe fortetningen/spredningen noe. Arten bekjempes også flere steder i landet. Økt funnfrekvens de siste årene må sees i sammenheng med økt oppmerksomhet om arten. Vi regner hele landet nord til og med Nordland som potensielt utbredelsesområde og anslår en dobling i forekomstareal de neste femti årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16000 32000 48000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gravbergknapp er innført som hageplante (trolig). Første sikre lokalitet for etablerte bestand i naturen er fra 1876 på strandbergene ved Skarpsno i Oslo, og arten dukket raskt opp i andre byer sørpå: VA Kristiansand 1880, Te Porsgrunn: Brevik 1883, Vf Larvik 1888, AA Arendal 1889 osv. Arten har hatt en jevn økning med fordobling av antall kjente forekomster ca. hvert 25. år, men etter 1975 har økningen blitt sterkere. Den er nå kjent fra nesten alle fylker nord til Nord-Trøndelag (og med ett strøfunn i Nordland) og med totalt 490 dokumenterte forekomster; i virkeligheten er det kanskje 8-10 ganger så mange. Spredningen ut i naturen har vært størst i kystnære strøk, og gravbergknapp er samlet inn fra strandberg og knauser i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Hordaland.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo Skarpsno 1876, Skøyen 1877; VA Kristiansand 1880 12
( 12   *  1)
OsA,Va
1881 1900 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1901 1920 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ho,Sf
1921 1940 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Aa,Ho,Sf,St
1941 1960 156
( 156   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt
1961 1980 114
( 114   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St,Nt
1981 2000 496
( 496   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt,No
2001 2016 1236
( 1236   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1876 2016 1900
( 1900   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1823

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1823 Oslo: Tøyen, Botanisk hage 1876 Oslo: Skarpsno

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
Slåtteeng EN 0.0-1.9
0.0
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T1 Nakent berg
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus Rapport nr 2/2010
  • Bjureke Kristina 2009, 2010. Bekjempelse av gravbergknapp 2008-2009 Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ikke publisert i tidskrift

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Phedimus spurius, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/817