Småengkall
Rhinanthus minor
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomstene er gule og frøkapslene runde og flate.
10–40 cm. Enkel stengel eller med noen få greiner, vanligvis noe mørkfarga. Tanna blad. Gule blomster med blomstringstid i juni–august. Planten tørker ved frøsetting og blir stående med tørre frøkapsler.
Kan forveksles med: storengkall, men den er gjerne større, har lysere og større blomster og er mye sjeldnere.
Blomstringstid
Juni–august.
Voksested
Vokser i slåtte- og beitemark, (beita) skog og langs veikanter og stier. Finnes også i litt gjødsla eng. Går sterkt tilbake allerede 3–5 år etter opphørt drift. Trives best ved beiting eller ved sein slått, samt ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen både i lavlandet og i fjellet.
Dialektnavn
Peninggras (Oppdal), pængkall (Hemne), penggras (Straumsnes), skillingsgras (ST), pængpong (NT), pengponggras (Leksvik), pong (Inderøy, Mosvik), ponggras (Inderøy, Leksvik, Mosvik), ponggress (Nordli), skråppåkall (NT), skråppåpong/skråpåpung (Namdalseid), skråppå (Nordli), slåttkall (Glåmos), slåttakall (Osen, Kolvereid), slåttækall (Vikna), slåttmann (N-Frøya, Osen, Roan, Stjørna, Åfjord), slåttgubbe (Ålen).
Tradisjonell bruk
Mye brukt som kalendermerke (MR, NT, ST): ”Dei gamle slo ikkje tødenga før det var penge i penggraset” (Synnylven). ”Det skulle være tid til å slå når penggraset var i full blomstring” (Straumsnes). Barn har brukt de flate, runde frøkapslene som penger når de lekte butikk.