Solblom
Arnica montana
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
Blomstene er store og guloransje i fargen.
De avlange bladene er samlet i en rosett ved bakken.
20–60 cm. Avlange blad i rosett ved bakken. En eller noen få store, guloransje blomster (5–7cm brede) med sterk lukt.
Blomstringstid
Juni–juli.
Voksested
I kulturmark på kalkfattig og mager jord. Vokser i slåtte- og beitemarker og langs veier og stier. Går sterkt tilbake 10–15 år etter opphørt drift, men noen individer kan stå igjen flere tiår etter at drifta har opphørt. Trives best ved sein slått eller beiting, samt ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Har en sørlig utbredelse og finnes spredt til Fræna og Gjemnes. En lokalitet i Rennebu (ST). Arten har et regionalt tyngdepunkt på Sunnmøre.
Dialektnavn
Hestesoleie (Tresfjord), stokksvæve (Syvde, Vanylven), tobaksoleie (Stordal, Sunnylven, Volda).
Tradisjonell bruk
”Arnica-tinktur” fra apoteket har vært et velkjent husråd, men blomsten hørte også med i den gamle folkemedisinen i områder der den var utbredt. Både blomstene og bladene har dessuten vært brukt som erstatning for tobakk. Dette tok seg opp under andre verdenskrig, men bygger på eldre tradisjon: ”Gamle folk tørker bladene og bruker dem i stedet for tobakk” (Vanylven). ”Roten er kjent for å være bitter. I Valldal (Norddal) kalte guttene den søterot og narret hverandre til å bite i den”.