Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Klasespirea Spiraea ×billardii

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Klasespirea Spiraea xbillardii er en 1,5-2 m høy prydbusk, en hagehybrid mellom den østamerikanske kvitspirea S. alba og den vestamerikanske douglasspirea S. douglasii. Den setter ikke frø, men har omfattende klonal vekst med rotskudd som danner store kratt.

Arten er nå utbredt nord til Troms. Etter det første funnet av forvillet plante i 1893 i Op Lillehammer fram til 1980 ble hybriden registrert omlag 20 ganger, dvs. mindre enn en gang pr. femte år. Fra 1980 til 2016 har funnfrekvensen økt sterkt, og arten er funnet i alle fylker nord til Troms. Dette gjenspeiler nok en kombinasjon av økt ekspansjonshastighet, men også at planten er blitt spesielt ettersøkt (i likhet med andre spirea-arter). Vi regner med et forholdsvis stort mørketall.

Klasespirea har vært brukt som prydplante i Norge siden 1800-tallet. Spredningen skjer ved utvoksning eller utkast fra hager. Klasespirea er handelsvare med herdighet 8 og kan plantes med hell i store deler av landet. I fremtiden kan en forvente ytterligere spredning og etablering.

Klasespirea har et stort invasjonspotensial; et resultat av maksimale skår både på median levetid og ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Den er funnet oftest i skrotemark: veikant og veiskråning mot vann, avfallsplass, grøftekant, ved gravplasser, på gammel eng osv. Det er også en rekke angivelser fra fuktige voksesteder: elvekant, bekkekant, skogkant i sump og gress-urterik sump. Disse antyder at klasespirea har potensial for etablering på dårlig drenert mark, bl.a. i bekke-, elve- og vannkanter (åpen flommark og flomskogmark). I fremtiden kan en vente ytterligere spredning samt etablering, kanskje særlig i kanten av våtmark, der den har stort potensial for å fortrenge hjemlige arter, både trygge og sårbare/truete.

Konklusjon

Klasespirea vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og middels store negative økologiske effekter. Dette er en markert endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, da arten ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes svært mange nye funn siden forrige vurdering og at vi har observert hvor ekspansiv arten begynner å bli på flommark.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med over 250 kjente forekomster (og kanskje 1000 totalt) er denne arten trygg. Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger over 5000 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
638
Nedre kvartil
562
Øvre kvartil
764

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1100 3 5 8 3300 5500 8800
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60,0

Potensiell utbredelse

Arten er i rask ekspansjon i landet og har økt forekomstarealet og utbredelse betydelig siden 1980; dette er også et resultat av økt oppmerksomhet. Vi anser hele landet som potensielt utbredelsesområde og anslår (konservativt) en tredobling i forekomstareal de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10000 15000 27000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er nå utbredt nord til Troms. Etter det første funnet av forvillet plante i 1893 i Op Lillehammer fram til 1980 ble hybriden registrert omlag 20 ganger, dvs. mindre enn en gang pr. femte år. Fra 1980 til 2016 har funnfrekvensen økt sterkt, og arten er funnet i alle fylker nord til Troms. Dette gjenspeiler nok en kombinasjon av økt ekspansjonshastighet, men også at planten er blitt spesielt ettersøkt (i likhet med andre spirea-arter). Vi regner med et forholdsvis stort mørketall.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Op: Lillehammer: Lysgård 1893 4
( 4   *  1)
Op
1901 1920 Oslo: Skøyen 1905; Ho Voss: Finne 1913 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1921 1940 SF Gulen: Eivindvik 1926 4
( 4   *  1)
Sf
1941 1960 20
( 20   *  1)
Aa,Mr,St,Nt
1961 1980 44
( 44   *  1)
Øs,Va,Ro,Ho,Mr,St
1981 2000 408
( 408   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr
2001 2016 756
( 756   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1893 2016 1132
( 1132   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Hagehybrid mellom østamerikansk kvitspirea Spiraea alba og vestamerikansk douglasspirea S. douglasii.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Ukjent -
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagehybrid, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1893

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1893 Op Lillehammer: Lysgård

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
V13-C-1 nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Som hageutkast

Reproduksjon

  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Jørgensen, P.M. 1973. Fovillede arter og hybrider av slekten Spiraea i Norge Blyttia 31: 29-33

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Spiraea ×billardii, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1299