Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Skogskjegg Aruncus dioicus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Skogskjegg Aruncus dioicus er en moderat langlevd, flerårig urt med regelmessig blomstring og frøsetting og med spredning av fruktene (smånøtter) passivt, med vind og med dyr over korte til middels distanser. Arten er særbu, dvs. med egne hann- og hunnplanter, og frøformering skjer rimeligvis bare i bestander der begge kjønn er til stede. Arten er en populær hagestaude som dyrkes i stort omfang. Den er herdig til og med nordboreal. Den er i rask spredning og naturalisering i skog, kratt og på mer åpen mark i størstedelen av landet til og med mellomboreal, lokalt også i nordboreal.

Arten ble registrert forvillet første gang i 1923 ved Bærums Verk i Ak Bærum, allerede da naturalisert i skog. Siden da har arten økt voldsomt, med 50-100 % økning per tiår, og spesielt fra 1980 og utover. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort potensial for videre fortetning (økning i forekomstareal). Hovedetableringen skjer i skog og skogkanter, med meget effektiv frøreproduksjon og mellomdistansespredning av frukter.

Arten er innført som hageplante og blir spredt ut fra hager med frø og med hageutkast.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (850-920 m/år). Arten har et stort invasjonspotensial i en lang rekke middels til meget næringsrike skogtyper.

Arten vurderes til middels økologisk effekt. Skogskjegg fortrenger andre planter der den danner massebestand. I næringsrike og spesielt i kalkrike skogtyper gjelder dette også sårbare planter.

Konklusjon

Skogskjegg vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper (både lauvskog og barskog) og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Arten har bare vært i rask ekspansjon i 30-40 år (lite for en flerårig art), men er allerede en alvorlig forurensning i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 10000 km2 i forekomstareal og hundretusener av individer, eller mer. Trygg.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
888
Nedre kvartil
858
Øvre kvartil
919

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-7 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-4 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 2160 3 5 8 6480 10800 17280
Utbredelsesområde (km2) 330000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30,0

Potensiell utbredelse

Arten har hatt en meget sterk økning de siste 30-40 årene, med nesten 8-dobling fra 1960 til 1980 og nesten 6-dobling fra 1980 til 2000. Vi regner konservativt med en dobling i forekomstareal de neste 50 årene, også ut fra at det potensielle arealet i mange fylker begynner å fylles. Potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker, kanskje unntatt Finnmark.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 20000 35000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble registrert forvillet første gang i 1923 ved Bærums Verk i Ak Bærum, allerede da naturalisert i skog. Siden da har arten økt voldsomt, med 50-100 % økning per tiår, og spesielt fra 1980 og utover. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort potensial for videre fortetning (økning i forekomstareal). Hovedetableringen skjer i skog og skogkanter, med meget effektiv frøreproduksjon og mellomdistansespredning av frukter.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Ak Bærum: Bærum verk fra 1923; ST Trondheim: Grilstad fra 1939 8
( 8   *  1)
OsA,St
1941 1960 20
( 20   *  1)
OsA,Te,Ho
1961 1980 44
( 44   *  1)
OsA,Te,Va,Ro,Ho
1981 2000 324
( 324   *  1)
OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt,Tr
2001 2016 1848
( 1848   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1923 2016 2160
( 2160   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus, Sentral- og Øst-Asia, vestlige og østlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene og Atlanterhavsstatene). Dette gjelder arten i vid betydning. Enkelte forfattere deler den opp i en lang rekke mer lokalt utbredte arter.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1923

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1923 Ak Bærum: Bærums Verk

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Aruncus dioicus, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/479