Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Gyvel Cytisus scoparius

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gyvel Cytisus scoparius er en middels langlevd busk med rikelig blomstring og frøformering. Frøene spres nokså passivt, over korte til middels distanser (kan spres noe mer med sterk vind og dyr). Den er utbredt i Vest-Europa nord til Danmark (Jylland) og i Middelhavsområdet.
Arten kan være hjemlig i Norge. Første dokumenterte funn av arten er trolig fra VA Kristiansand: Oddernes, trolig i 1875 (funn fra Oddernes av Landmark, angitt i 1869, antas å være med feil årstall). Funnet i Oddernes beskrives i følgende sitat gjengitt fra finneren Fridtz hos Blytt (1876): "jeg har hidtil kun fundet et lidet Krat, bestaaende af en større Busk (omtrent 5' Fod høi, Stammens Gjennemsnit 3–4 Tommer med mange Rodskud), enkelt (3–4) lyngaktige Exemplarer i Træets umiddelbar Nærhed samt en udgaaet Stub nogle Skridt derfra. Findestedet en tør Lynghei, hvor intet andet gror end Lyng, Ener, Krækling, Melber o.s.v., omtrent 1/16 Mil fra Søen og et Par hundrede Fod over Havet". Blytt (1876) konkluderer som følger: "Efter dette er der ingen Grund til at betvivle, at Planten er vildtvoxende." Den antatt hjemlige opprinnelsen til dette funnet er senere dratt i tvil (Siri Fjellheim, pers.komm., Oddvar Pedersen, pers. komm., se også Lagerberg et al. 1955), og foreløpige DNA-resultater (Brandes, Furevik, Rosef og Fjellheim, under arbeid) viser at planter fra dette området har samme haplotype som sikkert innført og forvillet materiale. Det er mer sannsynlig at forekomster lengre vest, i grenseområdene mellom Vest-Agder og Rogaland (Åna-Sira), er hjemlige (Oddvar Pedersen, pers.komm.). Det er flere grunner til at vi velger å risikovurdere arten til tross for mulig hjemlig forekomst. Den biotypen som opplagt er innført og i spredning i Norge er også fremmed i våre naboland og påvirker også hjemlige forekomster i Danmark. Til tross for at arten kan forekomme i Norge som hjemlig i et lite område, velger vi å vurdere den som fremmed fordi så godt som alle kjente forekomster over størstedelen av utbredelsesområdet har sin opprinnelse i innført og forvillet materiale. Det hjemlige (hvis vi har det) og fremmede materialet korresponderer trolig også med to ulike infraspesifikke taksa selv om slike foreløpig ikke er beskrevet.

Fra et første funn i VA Kristiansand i 1875 ekspanderte arten de første 30 årene langsomt og nesten bare i Vest-Agder, med enkeltfunn i AA Grimstad i 1880 og Ro Stavanger i 1904. Første funn i Hordaland er i 1952 (som forvillet i Ho Kinsarvik: Rosendal, der den ble angitt i parken i 1936). Spredning østover til Telemark, Vestfold og Oslofjord-området daterer seg til 1960-tallet og senere, spredning nordover fra Hordaland til 1993 (MR Rauma) og 1994 (flere steder i Sogn) og med nordligste etablerte forekomster i dag på Nordmøre (med en isolert forekomst i No Bodø, dokumentert først i 2015, men der det angis at arten har vært i ca. 30 år).

Arten er innført som hagebusk, kanskje også hjemlig noen få steder rundt grensa mellom Vest-Agder og Rogaland, og kanskje kommet spontant med havstrømmer fra Danmark (i tilfelle den typen av gyvel som også er fremmed i Danmark). Den har effektiv videre spredning med frø, både med noe vind- og kanskje fuglespredning og ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på median levetid og moderat spredningshastighet. Arten har hatt en markert økning i nye funn siden 2002, men dette skyldes trolig endret registreringsmåte (Artsobservasjoner etc., GPS-lagring av mye data).

Arten vurderes å ha store negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av stedegne arter, både vanlige og i enkelte naturtyper sjeldne/truete arter, den fører til tilstandsendring i naturtyper ved å innføre et nytt busksjikt og fordi den har nitrogenfiksering og eutrofierer substratet, og den kan genetisk "forurense" eventuelle hjemlige forekomster av gyvel.

Undersøkelser i Danmark (se Fjellheim 2016, Nielsen et al. 2016) viser at fremmed materiale av gyvel (visstnok importert fra Italia) forurenser de hjemlige danske populasjonene genetisk med pollen, og fører til at den hjemlige utgaven på denne måten står i fare for å forsvinne. Foreløpige undersøkelser gjort i Norge tyder på at mesteparten av materialet i Norge er innført, men peker på noen få populasjoner og individer med haplotyper som ligner på den hjemlige danske typen (Fjellheim pers. komm., Brandes, Furevik, Rosef og Fjellheim, under arbeid).

Det er ikke utenkelig at arten, i tillegg til at den kan ha hatt hjemlige forekomster i siste halvdel av 1800-tallet, også kan ha kommet hit spontant i nyere tid med havstrømmer fra Danmark. Siden Danmark har en blanding av hjemlig og fremmed materiale av denne arten, kan det norske materialet bli en mosaikk (eller rettere sagt et salig rot) av forvillet fremmed gyvel dyrket i Norge, spontant innkommet fremmed materiale fra Danmark, spontant innkommet hjemlig materiale fra Danmark, i tillegg til rester av det som trolig er hjemlig her i landet. Dyrket/fremmed gyvel og hjemlig gyvel gjenkjennes ikke per i dag som egne taksa selv om de er genetisk og morfologisk forskjellige (se Rosenmeier et al. 2013, Nielsen et al. 2016), og de kan derfor heller ikke vurderes separat på infraspesifikt nivå. Betydningen av gjenkjennelse av formelle taksonomiske enheter i gyvel, med tanke på forvaltning av fremmed vs. hjemlig materiale, understrekes av Rosenmeier et al. (2013) og gjentas hos Nielsen et al. (2016). Arten anses som et problem eksempelvis i Nord-Amerika og Australia (se Swearingen & Bargeron 2016, Weed Management Guide 2008), men her er det fokus på fortrengning og nitrogenfiksering og ikke på introgresjon, siden gyvel ikke vokser som hjemlig her. I Global Invasive Species Database (2015) angis det at arten i Nord-Amerika fører til økt brannrisiko og at den har negativ påvirkning på dyrelivet.

Konklusjon

Gyvel vurderes til svært høy risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og store økologiske effekter. Ved forrige vurderingsrunde ble den ikke risikovurdert fordi den ble ansett som stedegen på grunn av mulige hjemlige forekomster.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 10.000 km2 ligger langt oppe i LC etter B2-kriteriet (og alle andre kriterier).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
339
Nedre kvartil
264
Øvre kvartil
391

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T21 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T34 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Cytisus scoparius Nei Key not found speciesSpeciesEffectType: Nei Key not found speciesSpeciesInteractionType: Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er begrenset til noe oseaniske seksjoner og trolig til boreonemoral og sørlige deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 2000 2 5 8 4000 10000 16000
Utbredelsesområde (km2) 130000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50,0

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle kystfylker nord til og med Nordland. Arten er i rask økning, og vi anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 30000 48000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra et første funn i VA Kristiansand i 1875 ekspanderte arten de første 30 årene langsomt og nesten bare i Vest-Agder, med enkeltfunn i AA Grimstad i 1880 og Ro Stavanger i 1904. Første funn i Hordaland er i 1952 (som forvillet i Ho Kinsarvik: Rosendal, der den ble angitt i parken i 1936). Spredning østover til Telemark, Vestfold og Oslofjord-området daterer seg til 1960-tallet og senere, spredning nordover fra Hordaland til 1993 (MR Rauma) og 1994 (flere steder i Sogn) og med nordligste etablerte forekomster i dag på Nordmøre (med en isolert forekomst i No Bodø, dokumentert først i 2015, men der det angis at arten har vært i ca. 30 år).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 AA Grimstad fra 1880; VA Kristiansand: Koholmen fra 1869, Farsund: Vanse fra 1875 12
( 12   *  1)
Aa,Va
1881 1900 28
( 28   *  1)
Aa,Va
1901 1920 36
( 36   *  1)
Va,Ro
1921 1940 36
( 36   *  1)
Va,Ro,Ho
1941 1960 52
( 52   *  1)
Ve,Va,Ho
1961 1980 92
( 92   *  1)
Ve,Te,Va,Ro,Ho
1981 2000 316
( 316   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
2001 2016 1556
( 1556   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Vest-Europa og Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), hjemlig i hvert fall nord til Danmark (Jylland).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Etablert i alle områder med mediterrant klima, og i noen med varmtemperert klima.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det innførte materialet kommer fra lengre sør i Europa (kalles av og til "italiensk gyvel") og er mer grovvokst enn den gyvelen som er hjemlig i Danmark.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1875

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 VA Kristiansand: Oddernes, kanskje "Koholmen"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sørlig etablert sanddynemark EN fremtidig 2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
Kystlynghei EN fremtidig 2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T21 Sanddynemark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T34 Kystlynghei
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ukjent Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Fjellheim, S, 2016. Fremmede monsterplanter overtar lokale planters DNA. Aftenposten 26.10.2016 https://www.aftenposten.no/viten/i/wjdMd/Fremmede-monsterplanter-overtar-lokale-planters-DNA--Siri-Fjellheim
  • Blytt, A. 1876. Norges Flora eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres udbredelse. Tredie Del. A.W. Brøgger, Christiania.
  • Nielsen, L.R., Brandes, U., Kjær, E.D., og Fjellheim, S. 2016. Introduced Scotch broom (Cytisus scoparius) invades the genome of native populations in vulnerable heathland habitats Molecular Ecology 25: 2790-2804
  • Rosenmeier, L., Kjær, E.D. og Nielsen, L.R. 2013. The Scotch broom, Cytisus scoparius (Fabaceae), a paradox in Denmark - an invasive plant or endangered native species? Botanical Journal of the Linnean Society 171: 429-440
  • Swearingen, J., og Bargeron, C. 2016. Invasive Plant Atlas of the United States: Cytisus scoparius University of Georgia Center for Invasive Species and Ecosystem Health
  • Cooperative Research Centre for Australian Weed Management 2008. Weed Management Guide: Scotch broom (Cytisus scoparius) and other introduced brooms
  • Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R. 1955. Våre ville planter 3. Tanum, Oslo.

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Cytisus scoparius, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://beta.artsdatabanken.no/Fab2018/N/899