Sotmuslingkreps Notodromas monacha (O.F. Müller, 1776)

Sotmuslingkreps (monacha = som blir nonne, trolig en henvisning til den mørke fargen på skallet) er i form og farge massiv, og har så mange karakteristika at den lett identifiseres uten videre preparering. Skallprofilen er høyreist og noe baktung, med høyeste punkt bak midten av rygglinjen, som skråner i en rett linje fremover, og i front faller i en jevn bue nedover. Overflaten er glatt og uten hår, og venstre skall har i nedre bakkant en spore som peker bakover (kan være lite utviklet). Øyeflekken, som er stor og markert, er to-delt, men forbundet gjennom en mørk pigmentert bro. På undersiden danner de to skallene en oval flate, med en markert list i ytterkant (figur 1). Skallet er karakteristisk sotfarget i sjatteringer av grått eller svart, men gjerne med lysere felt dorsalt. Lengden er 1,0-1,2 mm. De mikroskopiske kjennetegnene er særlig knyttet til svømmebeina, som er langstrakte, men som mangler klør. Svømmehårene er lange. Innerste ledd av gang-beina har ett langt påfallende hår, besatt med små setuler (som imidlertid kan være vanskelige å se).

Sotmuslingkreps er en svømmende art som ofte påtreffes sammen med rent planktoniske zooplankton i littoral. Den trives i områder med mye vannplanter, i både dammer, pytter og grøfter, men fortrinnsvis i habitater med klart vann. Den er vanlig i mange av de tidligere isdammene omkring Oslofjorden, men finnes også langs bevokste, bølgebeskyttede strender i større innsjøer. Sotmuslingkreps kan bevege seg som en «omvendt skøyteløper» på undersiden av vannhinnen, der den filtrerer ut bakterier og partikler, og den særegne ovale flaten på ventralsiden er trolig en tilpasning til dette. Formeringen er kjønnet, og hanner er alltid til stede i populasjonene. Arten danner to generasjoner i året, og både juvenile og adulte kan finnes gjennom hele sommerhalvåret.

Sotmuslingkreps er vanlig i mange ulike vanntyper og er funnet i de fleste klimaregioner av landet, men hittil ikke vest for vannskillet. Nordligste funn er Målselv (Iglikowska & Namiotko 2012). På Østlandet er den rapportert fra strandsonen i større innsjøer (for eksempel Gjersjøen, Hurdalssjøen) og fra dammer, pytter og grøfter knyttet til kulturmark. Sotmuslingkreps er vanlig over det meste av Europa, og har ellers en holaktisk utbredelse.