Prikkperikum
Hypericum perforatum
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Stengelen har to kanter, og blomstene er mørke gule.
20–80 cm. Gråfiolett stengel med to kanter (lave lister). Små eggrunde blad med mange gjennomsiktige prikker (kjertler). Gule blomster, der kronbladene er dobbelt så lange som begerbladene. Blomsterknoppene inneholder et rødfiolett stoff som farger fingrene hvis man knuser dem. Mørke gule blomster med prikker og striper.
Kan forveksles med: firkantperikum.
Blomstringstid
Juli–september.
Voksested
Vokser tørt, oftest på noe kalkholdig grunn. I gammel kulturmark, eng- og veikanter, tørrbakker samt på berg. Går tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved beiting og ingen gjødsling, men også ved sein slått.
Utbredelse i Midt-Norge
Fjord og dalstrøkene i hele regionen, men sjelden ved kysten.
Dialektnavn
Perikum er et av de latinske navnene som er blitt tatt opp i norsk og nesten fullstendig har fortrengt de stedegne navnene som måtte ha eksistert. Ølkong (Syvde).
Tradisjonell bruk
Prikkperikum og firkantperikum er så like at folk neppe har skilt dem. Perikum var et mye brukt legemiddel, og det var da i hovedsak blomsterknoppene som ble brukt i ”perikumbrennevin”. Ble nesten regnet som et universalmiddel, men først og fremst som ”magemiddel”. ”En utsøkt helsedrikk som fantes i hvert hus” (Surnadal), ”perikombrennevin eller rigabalsam mot indre og ytre skader” (Mosvik), mot forkjølelse og lungebetennelse (Eid MR), til å legge på sår (Frosta, Leksvik). ”På brennevin bl.a. til gagn for deim som ikkje heldt vatnet når dei sov” (Roan). Også brukt som fargeplante og gav beige eller gråbrun farge (Rindal, Mosvik).
