Fingerbeger kjennes på sine store basalskjell med sorediøs kant og underside samt uregelmessige begre med utvekster langs kantene. Den vokser på død ved, særlig stubber og læger av bartrær, og på humusrik jord. Arten er utbredt i det meste av landet.
|
Håkon Holien
|
Einar Timdal
|
NORD Universitet
|
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo