Vurdering

Det antas at platanlønn først ble tatt inn til Norge rundt midten av 1700-tallet, som prydtre rundt embetsmannsgårder, kirker og større anlegg. Sikre beretninger om spredning fra plantninger har vi fra rundt 1900. Siden har arten vært i sterk spredning, og det vil den være i overskuelig fremtid. Flere faktorer er viktige når det gjelder platanlønns spredning i Norge: 1) Den vokser meget godt under de rådende klimatiske forholdene i kyst- og fjordstrøk, og med den forventede klimautviklingen vil den kunne få fotfeste også i dalstrøk der den hittil ikke har etablert seg. 2) Platanlønn kan produsere frø allerede 10-15 år gammel. 3) Den har stor produksjon av spiredyktige frø som er tilpasset vindspredning. Frøene spirer tidlig om våren, helst på stabilt fuktig, relativt næringsrik jord. Men de kan også spire på sur, humusrik jord. 4) Ungplantene til platanlønn vokser bedre i skygge enn de av andre treslag. Arten kan derfor slå seg opp gjennom etablert busk- og tresjikt. 5) Platanlønn vokser raskt til 5-6 m høyde. Eldre individer er litt mindre skyggetolerante; arten regnes som en "halvskyggeart", og det innebærer at den tåler godt å vokse sammen med andre arter som blir høyvokste, som alm og ask. 6) Arealbruksendringer under det siste hundreåret har fremmet spredning av platanlønn: gjengroing av lynghei, beitemark, eng og åker, mindre stell av kantsoner, mange hugstfelter i rikere skogtyper, nitrogennedfall (mulig faktor i SV-Norge) og økende arealer med næringsrik skrotemark. 7) Det skjer utstrakt planting av platanlønn langs veier, i grøntanlegg og bebyggelse, slik at antall frøkilder øker år for år. Det er dokumentert invasjon av platanlønn i naturreservater (særlig med edelløvskog), og arten blir belagt fra stadig nye områder. Den øker dessuten i mengde der den allerede er etablert. Platanlønn er flere steder blitt det dominerende treslaget, til fortrengsel for stedegne treslag. I en del edelløvskoger kan den også komme til å påvirke rødlistede arter negativt. Forv

Vurderingsgrunnlag

Livsmiljø

Spredningsvei

Vektorkoder

med garteri-/planteskolevarer
fra gartneri
fra anleggsgartneri
fra botaniske hager
fra bygg og anlegg
fra privatpersoners aktivitet

Først observert

1850-1899

Opprinnelsesområde

Europa

Kilder

Litteratur

• Bugge, O.-A 1993. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke Fylkesm. i Møre og Romsdal, Miljøvernavd. Rapp 10: 1-115
• Fremstad, E. & Elven, R 1996. Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer pseudoplatanus) Blyttia 54: 61-78
• Holten, J.I. & Brevik, Ø 1998. Edelløvskog i Midt-Norge, biologisk mangfold, skjøtsel og forvaltning Terrestrisk miljøforskning, Buvika : 144 + vedlegg
• Jones, E.W 1944. Biological flora of the British Isles. Acer L. Journal of Ecology 32: 215-252
• Moe, B 1995. Vernet edelløvskog i Hordaland; tilstand, fastruteanalyser. floraoversikt og skjøtselsbehov 20 år etter registreringene Fylkesm. i Hordaland MVA-rapport 5/95:

Nettsteder

• http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark45.pdf