Turbiditeten er et uttrykk for mengden suspendert uorganisk materiale i ferskvann – økende innhold av uorganisk materiale gir vannet en gråere farge. Store mengder suspendert mineralmateriale reduserer lysgjennomtrengeligheten i vannet på samme måten som høyt humusinnhold (HU), og har i tillegg en slipende effekt på underlaget.

Det uorganiske materialet stammer oftest fra breerosjon og fraktes med breelver inn i større elvesystemer, men det kan også stamme fra erosjon av marine leirsedimenter elva renner gjennom.

Til tross for at variasjonen i artssammensetning relatert til turbiditet (TU) er mangelfullt kjent, er TU inkludert som en LKM i NiN 2. Dette er i tråd med typologien i Vannveilederen (Anonym 2013) der turbiditet er inkludert som egen ‘typefaktor’ på samme vil som, og parallelt med, humusinnhold.

Kunnskapsbehov

  • Det er behov for sammenstilling av generaliserte artslistedata og beregning av gradientlengder relatert til turbiditet (TU) som grunnlag for å revurdering av trinndelingen

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

I vannveilederen skilles mellom to kategorier av turbide cannfirekomster – brepåvirkete og leirpåvirkete – som har samme fysiske karakteristikk. Ettersom det er høyst uklart hvorvidt det forskjellige opphavet til de to klassene gjenspeiler seg i artssammensetningen etter at forskjeller langs andre miljøvariabler er kompensert for, er (inntil videre) alle turbide vannforekomster samlet i en klasse.

Grenseverdien mellom ikke-turbide (TU∙0) og turbide vannforekomster i Vannveilederen er benyttet.