Sabelgresshoppe har fått navnet etter hunnens brede, sabellignende leggebrodd. Arten er grønn med mørke prikker. Den trives i kratt, skogbryn og enger langs kysten, og følger kyststripa langs Østlandet og Sørlandet.

Størrelse

Kroppslengde hann 9–15 mm. Kroppslengde hunn 11–17 mm. Leggebrodd 6–8 mm.

Kjennetegn

Forholdsvis liten, tettbygd art. Begge kjønn er friskt grønne med fine sorte til rødlige prikker over hele kroppen og antennene. Ryggen har en rødbrun ryggstripe som kan mangle hos hunnen. Ryggskjoldet vanligvis med hvit sidestripe. Bein og antenner er lange og smale, antennene gjerne flere ganger så lange som kroppen. Begge kjønn har reduserte vinger som i praksis bare består av spilleorganet. Hannens vinger er rundt ¼ så lange som bakkroppen, hunnens er enda kortere. Hunnens leggebrodd er flattrykt fra siden og former en kraftig, krum sabel som har gitt arten dens norske navn. Hannen har middels lange cercier som krummer mot hverandre som en knipetang. Nymfene ligner vingeløse utgaver av de voksne, og har tett, svart punktering på kroppen og antennene.

Forvekslingsarter

De voksne kan skilles fra andre løvgresshopper på kombinasjonen av grønn kropp og svært korte vinger. Hunnen kan også kjennes på den påfallende brede, krumme leggebrodden. Hannen kan kjennes på de to smale cerciene som krummer mot hverandre. Også eikegresshoppe har smale, krumme cercier, men disse er lengre og krummer oppover. Både voksne og nymfer kan normalt lett kjennes på den tydelige mørke punkteringen på kropp og antenner. Nymfer av grønn løvgresshoppe og sivgresshoppe kan også ha mørkprikkete kropp. Førstnevnte mangler som regel (men ikke alltid) mørke prikker på antennene, og sistnevnte har en markant svart ryggstripe og en karakteristisk bul i pannen.

Totalutbredelse

Hovedutbredelse i vestre del av Europa fra nordlige Spania nord til sydlige Skandinavia. Flekkvis lenger øst til Hellas og europeisk del av Russland.

Utbredelse i Norge

Arten følger kyststripa på Østlandet og Sørlandet fra Halden i øst via Oslo til Mandal i vest.

Levested og økologi

Arten forekommer i varme kystnære kratt, skogbryn og enger, gjerne på øyer. Også i kystnær edelløvskog. De voksne oppholder seg gjerne høyt i vegetasjonen og påtreffes ikke så ofte. Nymfene oppholder seg gjerne lavere og er lettere å finne. Både nymfer og voksne lever av planteføde, blant annet av bringebær, stornesle og eik. De lager karakteristiske gnagehull i bladene. Arten er aktiv både om dagen og natta, men mest i skumringen. Egget legges i barksprekker og plantestengler, og overvintrer ofte to ganger før det klekker. Nymfen gjennomgår seks stadier og kan finnes fra mai til august, mens de første voksne gjerne kan påtreffes fra midten av juli og utover.

Sang

Både hunnen og hannen stridulerer, noe som skiller arten fra de fleste andre av våre løvgresshoppearter hvor bare hannen lager lyd. Lyden er høyfrekvent og knapt hørbar for mennesker. Hannens kallesang består av en serie korte, svake «tikk» som spilles i ujevn rytme (2–6 sekunder mellom hvert tikk). Hunnen svarer med ett enkelt kort tikk, og hannen bruker responsen hennes til å orientere seg fram til henne. Tiden fra hannen lager sin lyd til hunnen svarer er artsspesifikk innenfor slekten. Hos sabelgresshoppe må hunnen svare innen 20–55 millisekunder for at hannen skal reagere. Siden lyden også bruker noe tid på strekningen mellom gresshoppene, betyr det at hunnen må være nærmere hannen enn tre meter for at lyden hennes skal nå fram til ham i tide og frambringe en respons.

Utvokst nymfe (hunn) av sabelgresshoppe Leptophyes punctatissima


Egenskaper

Ingen egenskaper funnet